Manipulerte kart, løsrevne sitater og falske eksperter brukes systematisk for å gjøre Ukrainas EU-tiltredelse mindre troverdig. Samtidig mangler flere europeiske land effektive virkemidler mot påvirkningsapparatet.
Siden februar 2022, da Russland invaderte Ukraina, har Den europeiske union, i tillegg til den militære krigen mellom stater, måttet håndtere en hybridkrig som systematisk bruker energitvang, psykologiske operasjoner, spionasje, sabotasje, daglige cyberangrep og FIMI-aktivitet. Kreml har brukt mediekanaler som Russia Today til å føre en systematisk kampanje med desinformasjon, propaganda og manipulering av den europeiske opinionen til støtte for sin militære aggresjon. Når det snakkes om desinformasjon, tenker man vanligvis på villedende nyheter eller oppdiktede narrativer med hensikt å bedra. Men informasjonsmanipulering kan gå langt ut over rene fordreininger.
Derfor har Den europeiske union begrepsfestet denne trusselen som utenlandsk informasjonsmanipulering og innblanding, eller FIMI – Foreign Information Manipulation and Interference. Hva menes egentlig med FIMI? Begrepet retter oppmerksomheten mot manipulerende atferd, ikke bare villedende narrativer, og beskriver et atferdsmønster som ikke nødvendigvis er ulovlig i seg selv, men som truer eller påvirker verdier, prosedyrer og politiske prosesser negativt. FIMI er manipulerende og gjennomføres bevisst og koordinert. Den kan utføres av både statlige og ikke-statlige aktører og kan bruke mellommenn som opererer innenlands eller fra utlandet.
En felles analyse av Ukrainas EU-tiltredelsesprosess, gjennomført av European External Action Service (EEAS) og det ukrainske Center for Countering Disinformation on FIMI (CCD), avdekker narrative klynger som består av fire gjensidig forsterkende blokker innenfor russisk FIMI-aktivitet rettet mot Ukrainas EU-tiltredelse. Ifølge den felles rapporten, med forord av Kaja Kallas – visepresident i Europakommisjonen – og Kyrylo Budanov – leder for Kontoret til Ukrainas president – er den overordnede logikken i russisk FIMI i samsvar med Russlands mål om å annektere Ukraina, som lå bak den væpnede invasjonen som ble innledet med den spesielle militæroperasjonen:
1. Den europeiske union er egoistisk og kynisk: «EU forlenger krigen for å svekke Russland». Dette narrativet snur årsakssammenhengen mellom russisk aggresjon og Ukrainas behov for støtte, og fremstiller EU som aktøren som bærer ansvaret for de ukrainske ofrene. Det strategiske målet er å løsrive Ukrainas sikkerhetsinteresser fra landets vei mot europeisk integrasjon og å svekke opinionens vilje til å akseptere reformene.
Les også: Ukraina kan bli en bærebjelke i Europas forsvar
2. Ukraina er svakt og styrt utenfra: «EUs medlemsstater har som mål å dele Ukraina mellom seg». Oppdiktede scenarier, som de påståtte fransk-britiske planene om å dele ukrainske territorier eller Ungarns angivelige «Operasjon Turul» for å erobre Transkarpatia, utnytter territorielle bekymringer og historisk minne for å fremstille partnerstatene som skjulte “anneksjonister”. Kommunikasjonen tilpasses lokalt bestemte regionale målgrupper og retter seg direkte mot de EU-medlemsstatene som er mest kritiske til Ukrainas tiltredelsesprosess.
3. Reformene som påtvinges av Den europeiske union, er skadelige for ukrainere: «Integrasjon i EU skjuler utenlandsk kontroll». FIMI-aktører fremstiller regelverksreformene som tvang pålagt av Brussel, ikke som modernisering, og fremstiller hvert tekniske krav som umiddelbart skadelig for borgerne. Et representativt tilfelle er den russiske desinformasjonskampanjen om lovforslag nr. 14025 om skattlegging av digitale plattformer.
4. Tiltredelse er urealistisk: «Ukraina er uforenlig med EUs verdier». Reelle reformutfordringer forsterkes selektivt, og uttalelser fra europeiske tjenestepersoner tas systematisk ut av sammenheng for å antyde en strukturell uforenlighet med tiltredelse. Dette bygger også på narrativer knyttet til korrupsjon i den ukrainske regjeringen. For det innenlandske publikum normaliserer dette følelsen av desillusjon; for det utenlandske publikum forsterker det bildet av Ukraina som en kandidat med vedvarende problemer.
Disse narrativene har tre operative mål: å svekke det interne samholdet i Ukraina gjennom motstridende emosjonelle impulser; å befeste bildet av en «mislykket stat» for å svekke både intern tillit og ekstern støtte; å undergrave de bilaterale relasjonene mellom Ukraina og de viktigste EU-medlemsstatene. Raffinementet ligger mindre i de enkelte oppdiktede påstandene enn i den vedvarende, systematiske gjentakelsen og den bevisste selvmotsigelsen, som virker sammen for å gjøre tiltredelsesprosessen stadig mindre troverdig i den ukrainske offentlighetens øyne.
Arkitekturen i russisk FIMI
Den observerte infrastrukturen for spredning av russisk FIMI-aktivitet består av fire analytiske nivåer:
1. offisielle statlige kanaler; 2. statsstyrte medier; 3. statstilknyttede FIMI-ressurser; 4. statsallierte FIMI-aktører.
Les også: Russiske hus og den stille handelen med Afrikas ungdom til en fremmed krig
Offisielt identifiserte kilder
Russiske offisielle og statsstyrte kilder brukes sjeldnere til å utøve direkte innflytelse på det ukrainske publikumet, på grunn av kringkastingsrestriksjoner og den lave tilliten de har. De fungerer likevel ofte som primærkilder til narrativer, tolkninger eller oppdiktede påstander som senere bearbeides og forsterkes av statstilknyttede eller statsallierte aktører i former som er bedre tilpasset det ukrainske informasjonsrommet. Slike narrativdefinerende funksjoner ivaretas oftest av de viktigste russiske statlige mediene og offisielle nyhetsbyråene, blant dem RIA Novosti, TASS og RT, samt Telegram-kanalene til russiske tjenestepersoner og statlige institusjoner, blant dem «Дмитрий Медведев» (Dmitry Medvedev), «Кремль. Новости» (Kreml. Novosti), «Мария Захарова» (Maria Zakharova), «МИД России» (Russlands utenriksdepartement), «Минобороны России» (Russlands forsvarsdepartement), «РОДИОН МИРОШНИК» (Rodion Miroshnik) og andre. Deres funksjon er å spre angivelig fortrolig informasjon, manipulerende tolkninger av interne politiske prosesser og budskap som skal diskreditere den ukrainske ledelsen og internasjonale partnere.
Skjulte statsallierte og attribuerte aktører
Statsallierte aktører, blant dem offentlig kjente personer som er underlagt sanksjoner, sørger for personlig tilpasset formidling ved å presentere de samme budskapene som «alternative» analyser eller intern kritikk. I denne sammenhengen forekommer kanalene til Oleksii Arestovych, Diana Panchenko og Anatolii Sharii regelmessig i spredningsmiljøet for antieuropeiske eller antiukrainske narrativer. Deres rolle begrenser seg ikke til å gjenta narrativer og påstander; de tilfører en emosjonell tolkning og gir budskapet personlig troverdighet for et publikum som kan ha mistillit til åpent russiske kilder.
Skjulte statsforbundne og ikke-attribuerte aktører
Statstilknyttede aktører tilpasser deretter disse budskapene til et bestemt publikum gjennom anonyme Telegram-kanaler, pseudolokale nettsteder og kontoer på sosiale medier. Dette økosystemet omfatter Telegram-kanaler som Резидент (Rezident), Легитимный (Legitimnyy), Картель (Kartel), Сплетница (Spletnitsa) og andre, som Ukrainas sikkerhetstjeneste har knyttet til det 85. hovedsenteret for spesialtjenester under Hoveddirektoratet for generalstaben i Den russiske føderasjonens væpnede styrker. En særskilt rolle innenfor kategorien statsallierte aktører spilles av pseudolokale økosystemer, blant dem ZOV/Pravda og ressursene i nettverket На самом деле (Na samom dele), som henvender seg til publikum i ulike ukrainske byer. Slike ressurser bidrar til å lokalisere russiske FIMI-narrativer ved å knytte påstander på nasjonalt nivå til konkrete regionale bekymringer. Ifølge offentlig tilgjengelige data tilhører ZOV/Pravda-nettverket, som er knyttet til Yevhenii Shevchenkos nettverk, den samme infrastrukturen som Portal Kombat (et Russland-alliert nettsted).
Statstilknyttede aktører tilpasser deretter disse budskapene til et bestemt publikum gjennom anonyme Telegram-kanaler, pseudolokale nettsteder og kontoer på sosiale medier. Dette økosystemet omfatter Telegram-kanaler som Резидент (Rezident), Легитимный (Legitimnyy), Картель (Kartel), Сплетница (Spletnitsa) og andre, som Ukrainas sikkerhetstjeneste har knyttet til det 85. hovedsenteret for spesialtjenester under Hoveddirektoratet for generalstaben i Den russiske føderasjonens væpnede styrker. Det omfatter også ressurser knyttet til kollaboratøren Viktor Medvedsjuk, i Information Manipulation Set (IMS), som det ennå ikke foreligger noen formell attribusjon for. På tilsvarende måte er kildene На самом деле knyttet til det statsallierte InfoDefense-økosystemet gjennom en felles tilbakemeldingsinfrastruktur. Dermed er skillet mellom aktører «forbundet» med staten og aktører «alliert» med staten analytisk snarere enn absolutt. Operativt opptrer disse aktørene ofte på overlappende plattformer og overfor overlappende publikum, der lignende budskap kan spres, tilpasses og gjensidig forsterkes.
Les også: Det digitale grepet som lammet russiske styrker
Teknikker, taktikker og prosedyrer for påvirkning
I løpet av den overvåkede perioden er russisk FIMI-aktivitet mot Ukrainas EU-tiltredelse blitt mer skalerbar og tilpasningsdyktig. Logikken samsvarer med den bredere FIMI-tilnærmingen: Målet er ikke bare å spre falsk informasjon, men også å undergrave tillit, skape informasjonsstøy, slite ut publikum og redusere evnen til å skille pålitelig innhold fra manipulerende innhold. I de observerte FIMI-tilfellene fremsto særlig følgende Tactics, Techniques and Procedures – taktikker, teknikker og prosedyrer (TTP). I FIMI-sammenheng betegner TTP atferdsmønstrene som fiendtlige aktører bruker for å bedra og manipulere informasjonsmiljøet.
Den første teknikken er forsterkning utført av kilder som viser tegn på bruk av KI. I perioden mellom januar 2025 og april 2026 viste 2 680 kilder i datasettet med registrerte omtaler slike tegn på Telegram, VK, X, Facebook, YouTube, TikTok, Threads og nettsteder. Disse kildene bidro til å øke synligheten til utvalgte budskap, skape inntrykk av spontan offentlig interesse og fremskynde spredningen av innhold på plattformene. Uautentisk forsterkning er særlig relevant for temaer der målet ikke bare er å overbevise, men også å skape inntrykk av at mistillit til EU-tiltredelsesprosessen er utbredt.
Den andre teknikken er «mapaganda»: manipulerende bruk av geografiske kart som fremstiller territorielle spørsmål med sikte på å legitimere russiske narrativer. Dette omfatter overdrivelse av russiske territorielle erobringer, forvrengning av frontlinjen, visualisering av angivelige «ansvarsområder» eller konstruksjon av scenarier for «omfordeling» av ukrainske territorier mellom eksterne aktører. I tiltredelsessammenheng underbygger «mapaganda» påstanden om at partnere forbereder seg på å dele Ukraina, eller at ukrainsk suverenitet allerede er gjenstand for forhandlinger uten Ukraina.
Les også: Ukraina–Russland: Drivstoffkrigen tegner fronten på nytt
Den tredje teknikken består i å utnytte og selektivt manipulere reelle uttalelser fra europeiske politikere, tjenestepersoner, eksperter eller medier. Enkeltsitater trekkes ut av kontekst for å antyde at Ukraina ikke har noe medlemskapsperspektiv, at Vesten er lei av å støtte Ukraina, eller at det finnes skjulte motsetninger mellom Kyiv og de europeiske partnerne. Manipuleringen bygger ofte på forvrengte oversettelser, selektiv vektlegging eller vilkårlig generalisering av én enkelt kommentar til en angivelig institusjonell posisjon. Denne taktikken er særlig skadelig fordi den bruker autentiske fragmenter til å legitimere falske konklusjoner. Denne taktikken var for eksempel tydelig i innhold som omtolket Polens markering av tragedien i Volhynia og Øst-Galicia som bevis på angivelig politisk press og fremtidige territorielle ambisjoner overfor Ukraina. Publikasjonen koblet selektivt det polske parlamentets beslutning om å innføre 11. juli som minnedag for ofrene, til uttalelser fra president Andrzej Duda om logistikknutepunktet i Rzeszów og til de rettslige bestemmelsene som ga polske borgere særskilte rettigheter i Ukraina etter 2022. Ved å kombinere disse ulike situasjonene forsøker FIMI-aktørene å fremstille Polens minnepolitikk, landets logistiske rolle i støtten til Ukraina og de bilaterale rettslige bestemmelsene som tegn på et skjult ultimatum, dypere polsk innflytelse og potensielle fremtidige territorielle krav overfor Ukraina.
Den fjerde taktikken er «event-hijacking» (kapring av hendelser): Den omfatter bruk av reelle hendelser, som institusjonelle EU-beslutninger, internasjonale konferanser, jubileer, forhandlinger eller høyt profilerte uttalelser, for å forsterke destruktive narrativer. FIMI-aktører integrerer raskt slike hendelser i allerede eksisterende narrativer. De samme mønstrene kan aktiveres hver gang den offentlige oppmerksomheten om reformene i Ukraina som kreves for EU-tiltredelse, øker. Dette ble for eksempel registrert i innhold som instrumentaliserte offentlige uttalelser om Ukrainas integrasjon i EU og forsterket det eksisterende narrativet om at den vestlige støtten til Ukraina er i ferd med å avta. Mediene kombinerte selektivt president Zelenskyjs uttalelse om betydningen av EU-tiltredelse for Ukraina med bemerkningene fra Polens utenriksminister Radosław Sikorski om at Ukraina uansett først måtte oppfylle alle tiltredelsesvilkårene. Disse uttalelsene ble ikke presentert som del av en normal tiltredelsesdebatt, men som bevis på at «hvetebrødsdagene» i Vestens støtte til Ukraina var over, og at Kyiv angivelig hadde mistet handlingsrom.
Les også: Oppretthold tempoet i Ukrainas EU-tiltredelsesprosess
Den femte teknikken er lokalisering. Villedende påstander tilpasses bestemte regionale, sosiale eller tematiske sammenhenger. For eksempel ble det bredere narrativet om at EU-medlemsstatene forsøker å svekke og dele Ukraina, tilpasset gjennom innhold som hevdet at Ungarn hadde angivelige planer om å annektere Transkarpatia, eller at Romania forberedte seg på å okkupere Bukovina. Lokalisering øker troverdigheten fordi budskapet knyttes til velkjente historiske eller regionale følsomheter.
Den sjette teknikken består i bruk av pseudoeksperter. Personer med tvilsom kompetanse eller tvilsomt omdømme brukes til å presentere budskap i tråd med russisk propaganda som om de var uavhengige analyser. Samtidig kan henvisninger til reelle akademiske publikasjoner, analytisk materiale eller internasjonale rapporter brukes selektivt for å underbygge manipulerende konklusjoner. Denne teknikken var for eksempel tydelig i innhold fra Anatolii Sharii, som kommenterte spørsmålet om frosne russiske eiendeler, EUs beslutningsprosess og mulige krigserstatninger. Diskusjonen viste til reelle politiske debatter og uttalelser fra europeiske politikere, men rammet dem inn gjennom spekulative konklusjoner: at bruken av frosne russiske eiendeler angivelig ville belaste europeiske skattebetalere, skade EUs finanssystem og synliggjøre politiske splittelser i Europa. På denne måten ble et komplekst juridisk og finansielt spørsmål presentert som en kommentar som forsterket narrativet om at EUs støtte til Ukraina er kostbar, risikabel og politisk destabiliserende.
Samlet viser disse TTP-ene at russisk FIMI mot Ukrainas EU-tiltredelse i stadig mindre grad bygger på én enkelt «Fake News» i snever forstand, og i stadig større grad på å bygge opp en manipulerende fortolkningsramme for informasjonsbildet. Formålet er å oversvømme publikum med motstridende budskap, undergrave tilliten til offisielle kilder, skape en illusjon av utbredt antieuropeisk stemning og få negative vurderinger av tiltredelse til å fremstå som spontane snarere enn koordinerte. Selv om disse mønstrene kan identifiseres i hele det russiske FIMI-apparatet, er de særlig tydelige når man ser på innhold spredt av IMS Overload, Doppelganger og Undercut. Noen ganger utnytter russiske FIMI-initiativer strategiske hendelser og siste nytt til å spre sine foretrukne narrativer ytterligere. Det ble for eksempel observert en kraftig økning i innhold rettet mot Ungarn på tampen av parlamentsvalget i april 2026. Lignende mønstre ble observert i forkant av det polske presidentvalget og det tyske forbundsdagsvalget i 2025. Samtidig har spredningen av FIMI-narrativer en tendens til å være reaktiv, særlig i forbindelse med sikkerhetsrelaterte hendelser, som dronehendelsene i Baltikum eller sabotasje av jernbanelinjer i Polen og andre europeiske stater. Slike hendelser utnyttes ofte til å legge ansvaret for den opplevde utryggheten på Ukraina og landets flyktningbefolkning, og dermed forsterke bildet av Ukraina som en trussel mot EU.
Les også: En unnskyldning for Russlands krig mot Ukraina, støttet av Elon Musk
Målene for FIMI er borgerne, representanter for institusjonene og europeiske verdier
Den russiske FIMI-strategien som har til hensikt å sabotere Ukrainas EU-tiltredelsesprosess, bygger i stor grad på å skape spenninger mellom de to sidene. For dette formålet konsentrerer russisk FIMI-aktivitet seg hovedsakelig om å fremstille ukrainske tjenestepersoner som korrupte og Ukraina som en trussel mot medlemsstatene. Kampanjer rettet mot politiske ledere har etablert seg som et fremtredende atferdsmønster i IMS Storm-1516 og utgjør en av hovedvektorene i FIMI-strategien som tar sikte på å sabotere Ukrainas tiltredelsesprosess. IMS retter seg særlig mot Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og, i mindre grad, andre personer på den ukrainske politiske scenen. Disse angrepene støttes ofte av den russiske Stiftelsen for kampen mot urettferdighet (R-FBI), grunnlagt av avdøde Jevgeny Prigozhin og underlagt EU-sanksjoner. Selv om innholdet fra Storm-1516 og R-FBI ikke eksplisitt viser til tiltredelsesprosessen, bygger narrativene de formidler, på lignende korrupsjonstemaer og støtter det samme destabiliserende målet. R-FBI produserer innhold som forsøker å fremstå som troverdig og legitimt ved å bruke en stil som etterligner gravejournalistikk og oppdiktede infografikker til støtte for sine påstander. Påstandene og de undersøkende elementene blir deretter forsterket, ofte av innflytelsesrike X-kontoer knyttet til Storm-1516, eller til og med gjenbrukt av andre. Ved å fremstille Ukraina og landets befolkning som en konstant og overhengende trussel mot EU-borgere søker russiske FIMI-aktører å skjerpe spenningene til det punktet at de utløser avvisning. Det kan forventes at EU-borgere vil legge press på sine politiske ledere, som angivelig har forbindelser med korrupte motparter, for at de skal innta negative holdninger til Ukrainas tiltredelsesprosess.
Les også: «Russiske hus» i Afrika: Gråsonen mellom kulturfremming og krigsrektruttering 🔒
EU-tiltak mot desinformasjon
For å motvirke dette fenomenet vedtok Den europeiske union forordning 833/2014 av 31. juli 2014 om restriktive tiltak på bakgrunn av Russlands handlinger som destabiliserer situasjonen i Ukraina, oppdatert 24. april og 17. juli 2026, som forbyr spredning eller medvirkning til spredning av innhold fra 32 aktører, fordi de er kringkastere, medier og plattformer som direkte styres eller koordineres av russiske etterretningstjenester. Forbudets legitimitet, også sett opp mot ytrings- og informasjonsfriheten, ble bekreftet av Den europeiske unions tribunal i sak T-125/22. Forordningen gjelder direkte i Italia, men det er opp til hver medlemsstat å utpeke kompetent myndighet og fastsette sanksjoner for dem som overtrer den. Mer enn fire år etter starten på den russiske militære invasjonen av Ukraina har Italia fortsatt ikke gjort dette. I oktober i fjor erkjente innenriksdepartementet dette offisielt og innrømmet at ordensmakten bare kan informere arrangørene av russiske propagandaarrangementer om at den europeiske regelen finnes, uten noen myndighet til å gripe inn. Resultatet er et håndhevingsvakuum som har vart i årevis.
Til tross for at EU-medlemsstatene vedtok den 21. sanksjonspakken mot Russland, der ytterligere åtte personer tilknyttet den russiske krigspropagandamaskinen som sprer desinformasjon og bidrar til dens manipulerende narrativ om krigen i Ukraina, ble sanksjonert, er det bare det siste året, frem til mai 2026, registrert 205 overtredelser på italiensk territorium, hvorav 181 ble gjennomført uforstyrret, en penetrasjonsrate på 88 %. I juni 2025 ble det også kartlagt ulovlige storplakater for Russia Today i Roma, Bologna og Milano. En nylig dom fra Den europeiske unions domstol, sak C-67/25, har dessuten klargjort at ansvaret rammer enhver som gjør det forbudte innholdet tilgjengelig, uavhengig av profittformål og hvor lenge spredningen varer.
Russisk FIMI mot Italia, ansett som særlig mottakelig for russisk påvirkning
KGB før og FSB nå har alltid prioritert psykologisk krigføring høyt, uten av den grunn å forsømme ren spionasjevirksomhet, som bare utgjør én del av deres oppdrag. Det så vi nylig med arrestasjonene av to tidligere Aisi-agenter som med forakt og for noen få euro overlot informasjon til militærattachéer ved den russiske ambassaden (utvist fra Italia), innhentet fra ulike kilder, blant dem fire militære i aktiv tjeneste ved nasjonale strategiske etater. Likevel brukes sosial betinging eller forsterkede tilbakekoblingssløyfer til å radikalisere personer som har til hensikt å vende seg mot nasjonale interesser og til og med sine egne.
Les også: Europa kan lære av Ukraina hvordan avkrefte russiske myter
Som beskrevet i essayet «Storia Segreta del KGB» – 1993, av professor Cristopher Andrew (offisiell historiker for den britiske sikkerhetstjenesten Mi5), skrevet sammen med Oleg Gordievskij, har KGB alltid ment at Italia, av de fire viktigste vesteuropeiske maktene, hadde størst sannsynlighet for å bli den staten som var mest mottakelig for russisk innflytelse, og et grunnleggende instrument for Kremls interne propaganda, gitt russernes dype kulturelle tilknytning til Italia, i motsetning til Frankrike, Tyskland og England. Helt siden den kalde krigen har KGB overfor Italia benyttet en strategi for desinformasjon, påvirkning og undergraving som ikke bare er overlatt til hemmelige agenter eller «spioner», men til journalister, meningsmålere, akademikere, næringslivsfolk, italienske politikere og representanter for Vatikanet. Alle ble rekruttert til programmet orkestrert av Moskva, slik C. Andrew og Vasilij Mitrokhin avslørte i 1999 i bestselgeren «L’Archivio Mitrokhin».
Italia forsvarsløst fordi landet ikke har opprettet en struktur for å anvende den europeiske forordningen
I motsetning til andre medlemsstater anvender Italia ikke Det europeiske råds forordning nr. 833/2014, til tross for at landet har innarbeidet den, fordi det ikke har utpekt den nasjonale myndigheten som skal håndheve Unionens regler for bekjempelse av desinformasjon, og heller ikke har fastsatt sanksjoner for dem som overtrer den. Forordningen står dermed uten en nasjonal instans som konkret kan håndheve den, både på nettet og på territoriet.
Nettopp med hjemmel i europeisk forordning 833/2014 og senere oppdateringer utstedte Frankrike 29. juli 2026 en utvisningsordre mot den prorussiske propagandisten Xenia Fedorova, tidligere direktør for RT France og ansikt utad for kanalen CNews. Ifølge innenriksdepartementet «utgjør Fedorova en alvorlig trussel mot den offentlige orden og statens sikkerhet og er underlagt en utvisningsordre fra Frankrike», noe som bekrefter en artikkel i avisen Libération. Den tidligere direktøren for RT France, en Kreml-finansiert kanal, har nylig blitt den fremste prorussiske figuren i mediene eid av den kontroversielle franske milliardæren Vincent Bolloré. Hun er fast kommentator på kanalen CNews. «Ved å spre sine narrativer fungerer Xenia Fedorova som en kanal for desinformasjonskampanjer orkestrert av russiske myndigheter, med sikte på å «destabilisere den offentlige orden i Frankrike». Hennes atferd undergraver statens grunnleggende interesser, og hennes tilstedeværelse i Frankrike utgjør av denne grunn en særlig alvorlig og aktuell trussel mot den offentlige orden», heter det i begrunnelsen for utvisningsvedtaket.
Les også: Russisk propaganda og påvirkning i skyggen av krigen i Ukraina 🔒
Ved arrangementer, visninger og spredning av russisk propaganda i medier og på sosiale plattformer kan de italienske sikkerhetsstyrkene bare innhente informasjon og, dersom det anses hensiktsmessig, varsle de ansvarlige om at den europeiske regelen finnes. I Italia finnes det per i dag ingen virkemidler som gjør det mulig å forby et initiativ eller få det stanset, og heller ikke å gripe inn mot nettspredningen av det samme innholdet. Fraværet av håndheving har gjort det mulig å avholde hundrevis av russiske propagandaarrangementer på nasjonalt territorium fra 2022 til i dag. I tillegg publiserer nettsteder, blogger og sosiale plattformer desinformasjon og videreformidler russisk propaganda daglig.
Fenomenet har nylig involvert organer tilknyttet staten som har skapt spenninger med EU og i institusjonene og opinionen, slik som Venezia-biennalen (grunnlagt i 1895 av Ministeriet for kulturarv og kulturaktiviteter, Veneto-regionen, Venezia-provinsen og Venezia kommune). En utstilling for samtidskunst som straks ble en av verdens viktigste kunstutstillinger, og som i 2026-utgaven ble sanksjonert av EU for å ha gjenåpnet den russiske paviljongen. Eller, for å nevne den siste saken i rekken med prorussiske trekk, saken som involverte Det italienske fotballforbundet (FIGC), der de nyansvarlige for Italias landslag i fotball, firdobbelte verdensmestere, var nær ved å inngå kontrakt med den tidligere fotballspilleren Andrea Pirlo som ny landslagstrener (han trakk deretter sitt kandidatur og utløste avgangen til den som ønsket å utnevne ham til teknisk leder for Azzurri), som er blitt ambassadør for spillselskapet Fonbet, eid av den russiske oligarken Sergej Lomakin. Pirlo har fritt og gjentatte ganger lånt sitt image til operasjoner for normalisering av president Putins regime, ved å delta i initiativer utnyttet av Kremls propaganda mens Ukraina ble bombardert.
Det høyt elskede italienske herrelandslaget i fotball representerer Italia i verden. Og Italia støtter Ukraina i landets standhaftige forsvar mot den russiske invasjonen. Italia er en grunnleggernasjon i Den europeiske union, som Russland og andre stater ønsker å sprenge. Italia identifiserer seg fullt ut med internasjonale organisasjoner og internasjonal rett. Forsøket på å plassere det italienske fotballandslaget i en «Z»-kontekst, som den russiske propagandamaskinen med sikkerhet ville ha utnyttet, og som umiddelbart ble bekreftet gjennom pressemeldingen fra Den russiske føderasjonens ambassadør i Italia, ble denne gangen stanset før avspark, som følge av politisk strid og etter veto fra landslagets sponsorer.
Les også: Fra palio til calcio: «leker» som politiske og sosiale markører i italienske byer 🔒
Det finnes mange andre ikke-statlige og private enheter, nettsteder og kommunikasjonskanaler som gjenskaper det forbudte innholdet med andre varemerker, infrastrukturer og «speilenheter» for å omgå blokkeringene som allerede finnes i andre europeiske land. Den europeiske forordningen forbyr ikke bare spredning av innholdet fra navngitte aktører som er underlagt restriksjonene, men også fra «speilenheter» brukt for å omgå forbudene, når noen av disse omstendighetene foreligger.
Hvordan kan FIMI motvirkes?
Den felles analysen fra EEAS og CCD viser at russisk FIMI-aktivitet som har til formål å undergrave Ukrainas EU-tiltredelse, utgjør en vedvarende trussel i kontinuerlig utvikling. Det dreier seg imidlertid om en identifiserbar og forutsigbar trussel som bygger på ressurser som kan nøytraliseres over tid. De analyserte kampanjene og narrativene er nøye utformet for å undergrave Ukrainas europeiske ambisjoner og svekke støtten til utvidelse, både i Ukraina og i hele Europa. Informasjonsressursene velges ut for å henvende seg til bestemte målgrupper i Ukraina og EU og for å gi legitimitet til Russlands aggressive holdning i våre informasjonsrom. Tiltredelse er bare ett av mange temaer Russland forsøker å påvirke vårt publikum gjennom, men det er et slående eksempel på hvordan landet opererer i stor skala for å undergrave vårt samhold på lang sikt, noe som kan få konkrete konsekvenser for menneskers liv.
Manipulering av opinionen gjennom ideologisk undergraving kan få mennesker til å avvise selv åpenbare fakta for å bekrefte oppfatninger og overbevisninger frembrakt gjennom propaganda. En rent defensiv eller reaktiv holdning er ikke tilstrekkelig overfor en trussel som formes og styres av fiendtlige aktører. Både EEAS og CCD er derfor enige om at effektive tiltak må omfatte styrking av motstandsdyktigheten. Det er fortsatt avgjørende for å lykkes å øke allmennhetens evne til å gjenkjenne og motvirke manipulering gjennom avdekking, strategisk kommunikasjon, mediekunnskap og kompetanseutvikling. I motsetning til de andre virkemidlene går denne tilnærmingen på tvers av alle nivåer i FIMI-arkitekturen og kan over tid endre insentivene til aktørene bak angrepene: Dersom manipulasjon slutter å ha innflytelse, er det ikke lenger verdt å investere i den. Man skal ikke sensurere meninger, men utelukkende ramme propagandaverktøyene til en stat som fører en militær angrepskrig mot Ukraina og en hybridkrig mot Den europeiske union og Storbritannia.
