Kampanjen for å presse og destabilisere NATO.
Til tross for at en rekke italienske medier og politikere daglig videreformidler Kremls propaganda – og til og med hevder at «den russiske trusselen er en politisk konstruksjon som skal legitimere Europas militære opprustning» – vurderer etterretningstjenester i store deler av verden Russland som en konkret og langsiktig strategisk trussel. Europeiske etterretningstjenester beskriver Moskvas opptreden som en langvarig kampanje preget av «coercion and disruption» – tvang og destabilisering. Kampanjen omfatter cyberinntrengninger, desinformasjon og en militær risikopolitikk basert på kalkulert eskalering. Målet er å skape spenninger og kaos for å svekke samholdet i NATO, som allerede er under press som følge av Trump-administrasjonens politikk og strategiske linje.
Tidspunktet sammenfaller med den strategiske fiaskoen for den «spesielle militæroperasjonen» president Putin innledet, og med stadig mer effektive ukrainske langtrekkende operasjoner. Dette bidrar til økt russisk aggressivitet, blant annet gjennom missilangrep mot sivilbefolkningen i Kyiv. Den aggressive politikken er også rettet mot Europa, landene i det tidligere Sovjetunionen og de baltiske og arktiske områdene. Russland intensiverer krigføringen i gråsonen helt opp mot grensen for hva som kan gjennomføres uten å krysse terskelen til åpen konflikt.
Den russiske innblandingsstrategien
Først KGB og senere FSB har alltid lagt stor vekt på psykologisk krigføring. Gjennom ideologisk undergraving og manipulering av opinionen kan mennesker bringes til å avvise selv åpenbare fakta for å opprettholde forestillinger og overbevisninger som er blitt fremkalt gjennom psykologiske operasjoner.
Sosial påvirkning og selvforsterkende tilbakemeldingsmekanismer brukes til å radikalisere mennesker og få dem til å handle både mot nasjonale interesser og mot sine egne. En god sak kan med andre ord bevisst gjøres til et våpen mot en befolkning uten at den selv er klar over det, med destabiliserende virkninger som vi blant annet har sett under den arabiske våren. Kreml har forstått dette potensialet godt. I februar 2017 kunngjorde daværende russiske forsvarsminister Sergej Sjojgu opprettelsen av en «informasjonshær innenfor de russiske væpnede styrkene». I en kommentar til Sjojgus beslutning uttalte den tidligere russiske forsvarssjefen, general Jurij Balujevskij, at en seier i informasjonskrigen «kan være langt viktigere enn seier i en klassisk militær konflikt, fordi den er ublodig, samtidig som virkningen er overveldende og kan lamme maktstrukturene og beslutningsprosessene i en fiendtlig stat».
Les også: Russland og digital krigføring – en langvarig konfrontasjon med Vesten 🔒
Den russiske føderasjonens etterretningsapparat har helt siden Sovjetunionens tid benyttet fire faser av innblanding for å endre menneskers tankesett og atferd i andre land. Den første fasen er demoralisering. I denne fasen påvirkes mennesker til å tvile på et lands integritet og til å fatte mistanke gjennom propaganda i mediene og akademia. Oppmerksomheten rettes mot oppfatninger, mens fakta mister sin betydning. Gjennom sosiale medier er dette fenomenet i dag langt mer gjennomgripende og effektivt, særlig blant yngre generasjoner. De oppfordres til å ha mistillit til tradisjonelle medier og til å tro at det vestlige samfunnet mangler moralske standarder. Når en befolkning oversvømmes av propaganda og konspirasjonsteorier, mister sannheten sitt grep om samfunnet.
Demoraliseringsfasen ble i stor utstrekning benyttet mot vestlige vaksiner under pandemien. Selv om påvirkningen ble hjulpet av tvetydig og motstridende kommunikasjon fra offentlige institusjoner, lyktes den ikke i Italia. Også i dagens konfliktfylte geopolitiske situasjon, som er blitt utløst av Trump-administrasjonen, benyttes innblandingens «demoraliseringsfase». Det gis plass til representanter for Det hvite hus som angriper europeiske institusjoner, rådgivere for Kreml, journalister fra russisk statlig fjernsyn samt gjester og «eksperter» som argumenterer for invasjonen og Ukrainas kapitulasjon, eller som gjentar Kremls versjon av hendelsene i italienske programmer sendt i beste sendetid. Under påskudd av tankefrihet og prinsippet om å «la alle sider komme til orde» inviteres russiske ideologer, propagandister og journalister som er underlagt sanksjoner, eller som er tilknyttet medier som er blitt blokkert som følge av sanksjonene – blant annet Sputnik og Russia Today. Gjennom den russiske paviljongens deltakelse på Veneziabiennalen, som markerer Moskvas tilbakekomst til utstillingen for første gang siden invasjonen av Ukraina i 2022, og ved å tillate russiske utøveres retur til de olympiske leker, gis aktører som er direkte knyttet til og finansiert av Kreml, mulighet til å omgå sanksjonene, snu virkeligheten på hodet og spre russisk propaganda om krigen mot Ukraina.
Destabilisering utgjør den andre fasen i den russiske innblandingsstrategien. Den består i å påvirke en nasjons utenrikspolitiske forbindelser, økonomi og forsvarssystemer. Denne typen operasjoner konsentrerer seg om bruken av ukonvensjonelle virkemidler som propaganda, desinformasjon, mediemanipulasjon og massepsykologi for å påvirke opinionen, manipulere informasjonsbildet og oppnå psykologisk kontroll over motstanderens befolkning. Destabilisering innebærer med andre ord å forstyrre en nasjons utenrikspolitiske forbindelser, økonomi og forsvarssystemer.
Den tredje fasen av innblandingen omfatter energimessig- og økonomisk tvang. Den fjerde fasen er normalisering, som kan vare på ubestemt tid. Begrepet «normalisering» stammer fra sovjetisk propaganda, som forsøkte å bagatellisere drastiske endringer i land som raskt var blitt brakt inn i en krisetilstand gjennom aggressive politiske, økonomiske og desinformative operasjoner. Gjennom disse operasjonene tok Sovjetunionen kontroll over et lands bevissthet.
Lekkasjer som hybridvåpen
Enkelte interne dokumenter som tilskrives det russiske Social Design Agency (SDA), og som skal ha blitt lekket med hensikt, har avdekket en koordinert serie med ondsinnede påvirkningsoperasjoner rettet mot flere europeiske demokratier. SDA er et russisk selskap som allerede er underlagt sanksjoner fra USA, Storbritannia og EU for å ha spredt «villedende Kreml-propaganda». Selskapet arbeider på oppdrag for den russiske presidentadministrasjonen. De lekkede dokumentene, som er innhentet av gravejournalister, omfatter interne rapporter, planleggingsdokumenter og privat kommunikasjon mellom ansatte i SDA og tjenestepersoner i presidentadministrasjonen.
Les også: Slik forbereder Russland hybrid eskalering 🔒
SDA har hovedkontor i Moskva og er av internasjonale myndigheter blitt identifisert som en sentral aktør i statsstøttede russiske desinformasjonskampanjer som «Doppelgänger». Selskapet samarbeider med Structura om koordinerte påvirkningsoperasjoner og falske nettsteder rettet mot et vestlig publikum.
SDAs viktigste aktiviteter omfatter:
- Politiske operasjoner og desinformasjon: SDA har fått i oppdrag av den russiske presidentadministrasjonen å manipulere informasjon for å undergrave støtten til Ukraina og oppildne til uro i USA og Europa.
- Metoder: Byrået benytter et nettverk av falske medie- og myndighetsnettsteder, Telegram-kanaler og koordinerte botkontoer for å spre politiske narrativer, falske nyheter og memer.
Structura National Technology, også kjent som Company Group Structura LLC, er et russisk IT- og PR-selskap som Kreml benytter til i hemmelighet å gjennomføre grenseoverskridende desinformasjonsoperasjoner og ondsinnet utenlandsk påvirkning.
Ifølge det amerikanske utenriksdepartementet, EU og Storbritannia står Structura bak omfattende og koordinerte desinformasjonskampanjer som «Doppelgänger». Operasjonene gjennomføres under ledelse av den russiske administrasjonen og president Vladimir Putins innerste krets.
Selskapets aktiviteter omfatter:
- Metoder: Structura benytter «cybersquatting» til å registrere internettdomener som er utformet for å etterligne legitime og velkjente medier som The Washington Post og Fox News.
- Spredning: Selskapet benytter disse falske nettstedene sammen med artikler generert av kunstig intelligens, falske profiler i sosiale medier og betalt annonsering for å spre prorussisk propaganda, redusere den internasjonale støtten til Ukraina og blande seg inn i vestlige valg.
Det som gjør de offentliggjorte dokumentene betydningsfulle, er ikke bare de konkrete operasjonene de avdekker, men også den strategiske logikken Russland benytter for å gjennomføre dem. Dokumentene omtaler en rekke aktiviteter som beskrives som «kognitive angrep» mot et vestlig publikum. Operasjonene spenner fra koordinerte fysiske provokasjoner mot muslimske og jødiske miljøer til forsøk på valginnblanding og omfattende prosjekter som skal forme opinionen i hele Europa. Av avgjørende betydning er det at dokumentene avdekker hvordan Russland konseptualiserer sine påvirkningsoperasjoner, og hvor langt denne forståelsen har beveget seg bort fra konvensjonelle forestillinger om propaganda og desinformasjon.
Les også: Russisk propaganda og påvirkning i skyggen av krigen i Ukraina 🔒
Ett aspekt ved lekkasjene av SDAs interne dokumenter fortjener særlig oppmerksomhet. Man skulle kunne tro at den omfattende spredningen av slike dokumenter i vestlige medier direkte ville skade russiske interesser. I stedet kan strategien bidra til å styrke forestillingen om Russlands innflytelse og allestedsnærvær. Denne oppfatningen kan i sin tur få psykologiske konsekvenser ved å skape en følelse av at motstanderen er til stede overalt og vanskelig å avskrekke. På grunnlag av de tilgjengelige bevisene er det ikke mulig å fastslå om denne virkningen bevisst tjener russiske interesser, eller om den bare er en direkte konsekvens av lekkasjene. Den illustrerer likevel kompleksiteten i kognitive prosesser, der selv eksponering i seg selv kan forme offentlighetens oppfatninger på utilsiktede måter som delvis fremmer interessene til aktøren som eksponeres.
Internasjonale sanksjoner: Som følge av sitt engasjement i ondsinnede påvirkningsaktiviteter og destabilisering i utlandet er SDA blitt oppført som et sanksjonert foretak med finansielle restriksjoner av EU Sanctions Tracker, den britiske regjeringen og det amerikanske finansdepartementet. Structura National Technology er også offisielt blitt sanksjonert av Rådet for Den europeiske union som følge av sine omfattende innblandingsoperasjoner mot demokratier i Europa og USA. Selskapet er dessuten blitt rammet av amerikanske myndighetstiltak. I 2024 beslagla og blokkerte amerikanske myndigheter flere titalls av selskapets internettdomener.
En gammel strategi forsterket av ny teknologi
For å forstå hvorfor dette er viktig, må operasjonene plasseres i en bredere sammenheng.
Aktivnyje meroprijatija er det russiske uttrykket for «aktive tiltak». Gjennom slike tiltak forsøkte Sovjetunionen å nå sine utenrikspolitiske mål uten å ty til direkte militær konfrontasjon. Tiltakene omfattet desinformasjon, skjult påvirkning, støtte til stedfortredende aktører og nøye iscenesatte provokasjoner med sikte på å forme motstandernes politiske omgivelser. De aktive tiltakene forsvant ikke da Sovjetunionen brøt sammen. Den sovjetiske institusjonelle kunnskapen som lå til grunn for dem, ble videreført i russiske statsstrukturer og tilpasset nye virkemidler og realiteter, nå forsterket av kunstig intelligens.
I dag har debatten om russiske påvirkningsoperasjoner beveget seg i retning av bredere begreper som hybride trusler. Dette gjenspeiler en viktig endring i perspektiv. Det som har endret seg, er ikke den grunnleggende strategiske logikken, men de imperialistiske ambisjonene samt kapasiteten og rekkevidden til metodene som benyttes.
Les også: Hybridkrigføring: Russlands skyggespill mot europeisk stabilitet 🔒
Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har ytterligere styrket betydningen av disse ikke-kinetiske virkemidlene. Etter hvert som den russiske invasjonskrigen har pågått i flere år og påført Russland menneskelige og økonomiske kostnader som Moskva ikke hadde forutsett, har den kognitive fronten fått en stadig mer sentral plass i Kremls strategi for å utvide sin innflytelsessfære og destabilisere demokratiske institusjoner der dette anses som nødvendig. Målet strekker seg langt utover Ukraina. Den kognitive infrastrukturen i Europas demokratiske samfunn er nå blitt et strategisk mål.
Spørsmålet er ikke hvorvidt en utenlandsk motstander forsøker å overbevise et publikum om et bestemt narrativ. Det mer relevante spørsmålet er hva som skjer når en motstander slutter å forsøke å overbevise, og i stedet forsøker å skape samfunnsmessige forhold der overbevisning, tillit og demokratiske beslutningsprosesser blir vanskeligere å opprettholde.
Utformingen av det sosiale økosystemet
Dokumentene fra SDA illustrerer denne logikken i konkrete termer. I stedet for å overtale offentligheten til å slutte opp om et bestemt verdensbilde, tar disse operasjonene sikte på å svekke selve forutsetningene for informerte vurderinger. De skaper deepfake-videoer og iscenesetter reelle hendelser som utnytter eksisterende sosiale motsetninger, og som dermed utløser følelsesmessige reaksjoner, mediedekning og politiske konsekvenser.
En av de nyere operasjonene som beskrives i de lekkede dokumentene, har fått navnet «Grisehode». I september 2025 ble avkappede grisehoder merket med ordet «Macron» plassert utenfor moskeer og islamske kultursentre i og rundt Paris. Franske myndigheter knyttet senere operasjonen til serbiske statsborgere som skal ha handlet på oppdrag fra russiske etterretningstjenester. Ifølge en rapport fra franske etterretningsorganer omfattet operasjonen rekognosering, logistisk planlegging, koordinert gjennomføring og overvåking av den internasjonale mediedekningen.
En annen operasjon, internt kalt «Grønne synagoger» og avslørt av Fact Investigation Platform, førte til hærverk mot Holocaust-museet og flere synagoger i Paris, i tillegg til tilsvarende provokasjoner i Berlin og andre europeiske byer. Et av de uttalte målene var å diskreditere franske myndigheter ved å fremstille dem som ute av stand til å forhindre religiøse spenninger.
Valget om å ramme muslimske og jødiske gudshus samtidig og innenfor den samme operative perioden var ikke tilfeldig. Det gjenspeiler en bevisst strategi for å mobilisere flere grupper med ulike former for frustrasjon og misnøye samtidig, øke sannsynligheten for konflikt mellom dem og tvinge nasjonale politiske aktører over i en defensiv posisjon, uavhengig av hvordan de reagerer. Ulike deler av offentligheten ville tolke den samme hendelsen på forskjellige måter, men samtlige fortolkninger bidro til å øke mistilliten, forsterke de følelsesmessige reaksjonene og forverre den sosiale fragmenteringen.
Les også: «Russiske hus» i Afrika: Gråsonen mellom kulturfremming og krigsrektruttering 🔒
Hvor vellykkede disse operasjonene er, avhenger derfor ikke av innholdet i én enkelt fortelling, men av hvor sterke reaksjoner de skaper i offentligheten, hvor mye vedvarende medieoppmerksomhet de utløser, og hvor polarisert debatten blir – særlig under valgkamper.
Dette er ikke et isolert tilfelle. Tidligere lekkede interne dokumenter fra et Kreml-kontrollert propagandasenter har avdekket hvordan en godt koordinert russisk kampanje støttet høyreekstreme partier under valget til Europaparlamentet og spredte desinformasjon i sosiale medier for å undergrave Ukraina. Avsløringer fra 2024, omtalt av den undersøkende publikasjonen VSquare, hadde allerede dokumentert hvordan det samme russiske selskapet forsøkte å svekke den vestlige støtten til Ukraina og fremme høyreekstreme politiske aktører under valget til Europaparlamentet.
Samlet sett tyder disse regisserte lekkasjene om russiske psykologiske operasjoner på en klar kontinuitet med fortiden. I dag gjør denne kontinuiteten det mulig å utnytte både teknologisk innovasjon og en ny geopolitisk situasjon, preget av splittelse innad i Atlanterhavsalliansen som følge av Washingtons politikk. Metodene utvikler seg, men den strategiske logikken forblir påfallende stabil.
Europas demokratiske institusjoner blir operative mål
Et annet, men konseptuelt beslektet tilfelle har kommet frem i Storbritannia. Britiske myndigheter har knyttet ildspåsettelsene i juni 2026 mot flere eiendommer med forbindelser til statsminister Keir Starmer til personer som angivelig ble koordinert via Telegram av oppdragsgivere med tilknytning til Russland. Operativt skiller denne strategien seg fra SDA-operasjonene gjennom måten den er organisert på. Det som knytter den til det bredere mønsteret, er at personene som utførte ildspåsettelsene, ikke kjente operasjonens egentlige mål – statsminister Starmer. Samtidig spredte falske profiler på nettet grunnløse fortellinger om motivet for angrepene. Ifølge etterforskningen kan fiendtlige aktører som bestiller slike angrep, i økende grad rekruttere uvitende mellomledd gjennom digitale plattformer i stedet for å basere seg på ideologiske støttespillere. På denne måten kan de gjennomføre sabotasjehandlinger og samtidig opprettholde plausibel benektelse.
Målet med slike operasjoner er ikke lenger å fremme et sammenhengende ideologisk standpunkt, men å angripe institusjonelle representanter for å utnytte eksisterende motsetninger og destabilisere demokratiske institusjoner. Den fysiske hendelsen blir gradvis bare én komponent i en større operasjon som kombinerer handlinger i den virkelige verden, digital forsterkning og psykologisk utnyttelse.
Å erkjenne det kognitive domenet
Disse tilfellene viser at dagens russiske aktive tiltak i stadig større grad bygger på manipulering av menneskers tankemønstre og den sosiale konteksten, snarere enn på ren spredning av falske fortellinger. Det er ikke lenger tilstrekkelig bare å bekjempe desinformasjon, ettersom fiendtlige aktører stadig oftere skaper reelle hendelser som er spesifikt utformet for å utløse forutsigbare sosiale og politiske reaksjoner.
Å bygge motstandskraft mot slike former for hybrid krigføring krever en bredere tilnærming. Økt bevissthet i befolkningen er én del av denne tilnærmingen, særlig evnen hos innbyggerne og institusjonene til å forstå hvordan isolerte hendelser bevisst kan omformes til mer omfattende samfunnskriser. Et tettere samarbeid på tvers av sektorer er like viktig. Disse operasjonene beveger seg bevisst mellom ulike områder – fra religiøse institusjoner og valgprosesser til enkeltstående politiske personer – som er vanskelige å overvåke, og de gjennomføres på måter som svekker eksisterende responsstrukturer. Enda mer kritisk er det at evnen til raskt å identifisere og attribuere hybride operasjoner, før de planlagte kognitive virkningene får utvikle seg fullt ut, fortsatt er det minst utviklede elementet i dagens respons.
Les også: Fremtiden til europeisk sikkerhet: Litauens erfaring med Kinas hybride taktikker 🔒
Dagens kognitive angrep utkjempes ikke bare i cyberspace. De utkjempes i det kognitive domenet – et rom der virkelighetsoppfatning, tillit og sosial samhørighet er blitt strategiske mål.
En felles vurdering fra Den europeiske utenrikstjenesten og Ukrainas senter for bekjempelse av desinformasjon synliggjør omfanget av de koordinerte påvirkningsoperasjonene rettet mot Ukrainas vei mot medlemskap i Den europeiske union.
Mellom januar 2025 og april 2026 identifiserte analytikerne:
- mer enn 244 000 publiseringer knyttet til Ukrainas EU-medlemskap;
• til sammen 1,39 milliarder visninger;
• 660 kilder som viste koordinert eller ikke-autentisk atferd.
Målet strekker seg langt utover spredning av desinformasjon. Disse kampanjene tar sikte på å undergrave den offentlige støtten til Ukraina, svekke tilliten til europeisk integrasjon, forsterke sosiale motsetninger og forme strategiske virkelighetsoppfatninger gjennom synkronisert manipulering av informasjon.
Et kjennetegn ved dagens hybride konflikt er at påvirkningsoperasjoner ikke bare utformes for å endre oppfatninger, men også for å forandre det politiske miljøet der strategiske beslutninger blir tatt. De nylige krenkelsene av polsk, rumensk og estisk luftrom, samt opptrappingen av provokasjoner i danske, arktiske og middelhavske farvann, illustrerer hvordan Russland benytter psykologiske operasjoner til å fordreie virkelighetsoppfatninger og manipulere atferd, og dermed i praksis skaper en kognitiv felle. Både underreaksjon og overreaksjon kan få offentligheten til å oppfatte faren som økende og skape en forestilling om at reaksjonen kan fremprovosere enda mer hensynsløse russiske handlinger i fremtiden. Samtidig øker frykten i befolkningen for en mulig eskalering til åpen konflikt.
Informasjon er også blitt et domene for maktprojeksjon, der algoritmer, koordinerte nettverk og kognitive virkninger kan få politiske konsekvenser på nivå med konvensjonelle militære kapasiteter.
For politikere, diplomater, nasjonale medier og fagpersoner innen forsvar og sikkerhet er det ikke lenger valgfritt å forstå hvordan disse fortellingene bygges opp. Det er blitt en avgjørende forutsetning for demokratisk motstandskraft og strategisk sikkerhet.
Hybride trusler rammer demokratiske institusjoner, kritisk infrastruktur og sosial samhørighet
EU har styrket sin evne til å håndtere trusler mot europeiske samfunn og politiske institusjoner betydelig gjennom vedtakelsen av Det strategiske kompasset i 2022, cyber-, hybrid- og FIMI-verktøykassene og utplasseringen av hurtiginnsatsteam mot hybride trusler.
FIMI-trusler – «Foreign Information Manipulation and Interference» – innebærer informasjonsmanipulasjon og innblanding fra utenlandske aktører, ofte som del av mer omfattende hybride trusler, herunder desinformasjon. Disse truslene tar sikte på å påvirke opinionen og destabilisere samfunn gjennom teknikker som produksjon av falskt innhold, blant annet deepfakes, manipulering av reell informasjon og bruk av botnett for å forsterke skadelige fortellinger. Den europeiske union og medlemsstatene gjennomfører tiltak for å bekjempe denne virksomheten, blant annet gjennom styrket cybersikkerhet og bedre beskyttelse av valgprosesser.
Den europeiske modellen for bekjempelse av hybride trusler
Med utgangspunkt i den konseptuelle modellen for analyse av hybride trusler, som ble utviklet i 2021 av Europakommisjonen og European Centre of Excellence for Countering Hybrid Threats (Hybrid CoE), er modellen bygget opp rundt fire analytiske søyler. Disse er fremstilt i denne oversikten fra European Parliamentary Research Service (EPRS), basert på data fra Europakommisjonens Joint Research Centre og Hybrid CoE. Oversikten viser et hybridtrussellandskap som omfatter det samlede settet av sammenkoblede aktører, virkemidler og teknologier, domener og mål som til sammen kartlegger det overordnede landskapet for hybride trusler:’
Les også: I Kremls vev: Strategiene som truer Europas demokratier 🔒
- Aktører, det vil si statlige og ikke-statlige aktører som forsøker å påvirke, undergrave eller skade utvalgte systemer.
- Virkemidler, som omfatter strategiene, taktikkene og midlene som benyttes i slike operasjoner.
- Domener, det vil si de 13 sammenkoblede miljøene som berøres, blant annet det politiske og militære domenet, infrastruktur og cyberspace.
- Mål, som omfatter de tiltenkte målene og virkningene av ondsinnet aktivitet.
EU og medlemsstatene fortsetter å studere hybride trusler og utvikle en felles forståelse av dem, samtidig som operative kapasiteter og mekanismer for koordinert respons omsettes i konkret politikk.
Nylige dataangrep, desinformasjonskampanjer og krenkelser av EUs luftrom har ytterligere fremskyndet utviklingen av avskrekkings- og mottiltak på europeisk nivå, utformet for å oppdage og reagere på disse formene for hybrid krigføring.
Vedtakelsen av et felles rammeverk for forsvar mot hybride trusler er det logiske og nødvendige neste skrittet som nå utarbeides, både i EU og NATO. Grunnlaget for europeisk sikkerhet er en tilpasningsdyktig integrasjon og et samarbeid mellom myndigheter, privat sektor og internasjonale partnere. Dette bygger kollektiv avskrekking og kognitiv motstandskraft og støtter beslutningsautonomien til innbyggerne, politiske og militære ledere og de ansvarlige for kritisk infrastruktur. Dette må kombineres med en stillferdig og nådeløs offensiv holdning som forvirrer motstanderne våre, bryter ned selvtilliten deres og tvinger dem til å håndtere usikkerheten ved hybrid krigføring og innta en defensiv strategi.
Den første forsvarslinjen mot hybrid krigføring er å erkjenne at den eksisterer, og at hovedmålet er oss – Europas innbyggere.
Hva er Heimevernets rolle i kampen mot hybridkrigføring? Sjefen gir svar 🔒
