Den 5. august feirer Kroatia operasjon Tempesta, som i 1995 brakte Krajina tilbake under Zagrebs kontroll. I Serbia og Republika Srpska minnes man dagen før de serbiske ofrene og flyktningene etter offensiven.
Den kroatiske militæroperasjonen, kjent som Oluja på kroatisk, gjenerobret i løpet av få dager rundt 20 prosent av landets territorium. Området hadde siden 1991 vært kontrollert av serbiske separatister i den selverklærte «Republikken serbisk Krajina», skriver OBCT.
For Kroatia er operasjonen en seier. For Serbia forbindes den med at mer enn 200.000 serbere fra Kroatia flyktet, og med dødsfallet til over 1.000 sivile, ifølge den kroatiske organisasjonen Documenta.
– Tolkningene av 1990-tallet er helt forskjellige i de ulike landene, helt fra datoene for når krigen begynte, eller hvem som startet den. Selve definisjonen av krigen er også ulik: borgerkrig, aggresjon eller uavhengighetskrig, sier historikeren Dubravka Stojanović i et intervju med OBCT.
Den internasjonale straffedomstolen for det tidligere Jugoslavia har heller ikke bidratt til å samle fortellingene om operasjonen. Kroatiske militære ledere ble i første instans dømt til strenge straffer, anklaget for etnisk rensing. I ankesaken ble de tiltalte, blant dem generalene Ante Gotovina og Mladen Markač, fullt frikjent.
Krajina, som strekker seg langs Kroatias grense mot Bosnia-Hercegovina, hadde serbisk flertall i 1991. I dag er bare en liten andel av den serbiske minoriteten vendt tilbake til Kroatia.
Les også: Italias væpnede styrker stålsetter seg for asymmetrisk konflikt 🔒
Milorad Pupovac, leder for Det uavhengige serbiske demokratiske partiet, opplyste i 2013 at 136.000 personer formelt hadde vendt hjem, men at det reelle tallet var rundt 70.000. Dette gjaldt av mer enn 300.000 flyktninger og internt fordrevne, de fleste fra Krajina etter Tempesta-operasjonen.
Regionen er i dag tynt befolket og ofte oversett av myndighetene i Zagreb, ifølge OBCT. Infrastruktur og offentlige tjenester mangler, og ved Petrinja er sporene etter jordskjelvet i slutten av 2020 fortsatt synlige.
Ved folketellingen i 2021 var det nesten 124.000 serbere i Kroatia, eller 3,2 prosent av befolkningen. I 1991 var tallet rundt 600.000, tilsvarende 12 prosent. Krigen, men også fraflytting og en aldrende befolkning, har bidratt til nedgangen.
Den serbiske minoriteten har tre garanterte representanter i Kroatias parlament, men har vært i opposisjon siden 2024. OBCT peker også på en rekke angrep mot serbiske kulturarrangementer i 2025 som tegn på økende antiserbisk nasjonalisme.
– For kroatiske nasjonalister er Oluja fortsatt en feilfri og plettfri seier. I Serbia velger man offerrollen. Mellom disse to ekstreme versjonene står vi, minoriteten, som er nøkkelen til fred, sier Nikola Kožul, som flyktet fra Krajina med familien i 1995 og nå bor i Zagreb.
