22. november, 2024

Ukrainakrigen tegner en bue av ustabilitet fra Balkan til Kaukasus

Share

Krigen i Ukraina forsterker geopolitiske spenninger langt utover landets grenser, og tegner en bue av politisk ustabilitet fra Balkan til Kaukasus.

Krigen i Ukraina har skapt det forskere ved Carnegie beskriver som en «ustabilitetsbue» mellom Russland og EU. Dette kommer frem i en rapport publisert av tenketanken Carnegie, som belyser Russlands forsøk på å opprettholde sin innflytelse over land som Armenia, Bosnia-Hercegovina, Georgia, Moldova og Serbia, ved å utnytte deres sårbarheter, skriver IntelliNews.

Landene som ikke er medlemmer av verken EU eller NATO, er sett på som stadig mer sårbare for ytre press. Mens de styrker sine bånd med EU, opprettholder de også betydelige forbindelser med Russland. For eksempel er Armenia medlem av både den russisk-ledede Eurasiske økonomiske unionen og Organisasjonen for kollektiv sikkerhet (CSTO), men landets deltakelse i disse gruppene blir organisasjonene mer usikker.

Siden Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 har både EU og USA økt sin politiske og økonomiske støtte til disse såkalte «mellomlandene». EU har revitalisert sin utvidelsesprosess og har gitt kandidatstatus til Moldova, Ukraina, og betinget til Georgia. I tillegg har de lansert EUs misjon i Armenia (EUMA) for å overvåke landets grenser, det første slike oppdraget i et CSTO-medlemsland. Moldova reduserer gradvis sin avhengighet av russisk gass.

Les også: Står Armenia alene? En fremtid uten Russlands beskyttelse

Imidlertid advarer rapporten om at det er naivt å anta at den europeiske retningen til disse mellomliggende landene er en selvfølge. «Utvidelsesprosessen har fortsatt lang vei å gå før kandidatlandene oppnår faktisk medlemskap, noe som gir skeptiske EU-regjeringer mange muligheter til å utøve vetorett.»

Selv om offentlig opinion i disse nasjonene blir mer pro-europeisk, verdsetter mange fortsatt båndene med Moskva, spesielt i Serbia. Rapporten peker på den offentlige kampen om å vinne hjertene og sinnene til folk i «mellomlandene». For å oppnå dette har Moskva endret sitt budskap. I dag legger et svekket Russland mindre vekt på sin rolle som sikkerhets- og energileverandør og mer på et ideologisk budskap: Det tilbyr et alternativ til Vesten, og spesielt til «den globale hegemonen» USA.

Rapportens forfattere advarer om at landenes fremtidige veier «i stor grad vil bli bestemt av utviklinger utenfor deres kontroll», spesifikt henviser de til utfallet av krigen i Ukraina og beslutninger tatt av EU-medlemmer om unionens fremtid.

«Om Russland selv delvis lykkes i sin krig i Ukraina, kan destabilisering eller militær handling mot sine andre naboer ikke utelukkes. Omvendt vil ukrainsk militær suksess mot Russland og en akselerert vei mot EU-tilslutning for Ukraina øke de europeiske utsiktene for andre stater,» konkluderer rapporten.

Kontroversiell lov vedtatt i Georgia: Et geopolitisk skifte mot Russland? 🔒

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.

Les mer

Siste nytt