Stigende drivstoffpriser og høye statsgjeldsnivåer setter regjeringer under press. Kostbare tiltak prøver å beskytte folk og økonomi, men utfordringene vokser.
Regjeringer over hele verden kjemper nå for å dempe konsekvensene av kraftig stigende energipriser. Samtidig har landene begrenset handlingsrom på grunn av store gjeldsbyrder og høye renter, melder Wall Street journal.
I USA har delstaten Georgia midlertidig fjernet bensinskatt på 33 cent per gallon (ca. 3,60 kroner), mens andre stater vurderer lignende tiltak. I Storbritannia lover regjeringen støtte til oppvarming, og land som Kina, Japan og Ungarn har satt tak på drivstoffprisene.
Tiltakene koster mer enn budsjettene tåler
Samtidig som prisstøtte kan holde inflasjonen nede, belaster det allerede tynne statskasser. Jo lenger krisen i Persiabukta varer, desto mer press vil regjeringene føle.
– Denne ideen om at man alltid kan øke statsgjelden ved kriser, fungerer ikke lenger, sier Kenneth Rogoff, professor ved Harvard University.
– Det betyr ikke at man ikke kan handle. Men risikoen for å presse finansene for langt er stor.
I USA ventes budsjettunderskuddet å nå 1,9 billioner dollar (ca. 22 000 milliarder kroner) dette året. Pentagon har bedt om ytterligere 200 milliarder dollar (ca. 2 300 milliarder kroner) til krigen i Midtøsten. I Frankrike kan gjeldsgraden nærme seg 130 prosent av BNP innen 2028, ifølge Goldman Sachs.
Les også: Oljeprisen passerer 100 dollar per fat etter iranske angrep på skip
Direkte priskontroller blir tatt i bruk
Noen land har satt direkte tak på drivstoffpriser for å beskytte forbrukere, men ofte ender staten opp med regningen.
– Historien viser at priskontroller kan bli en stor belastning for statskassen, sier Ricardo Reis, professor ved London School of Economics.
I Kina ble detaljprisen på drivstoff denne uken begrenset til en økning på 10 prosent i stedet for planlagte 20 prosent. I Sør-Korea ble det satt et tak på rundt 4,40 dollar per gallon (ca. 48 kroner). Japan har satt et tak på 4,05 dollar per gallon (ca. 44 kroner), som kan koste staten 16 milliarder dollar (ca. 185 milliarder kroner) om oljeprisen holder seg på 100 dollar per fat.
Ulikt press på utviklingsland
Mange utviklingsland merker energikrisen tydeligere. Thailand fjernet nylig et tak på dieselpriser som kostet staten 30 millioner dollar (ca. 345 millioner kroner) per dag. Egypt har økt noen drivstoffpriser med nesten 20 prosent etter tidligere løfter om å holde prisene stabile.
– Konsekvensene vil merkes raskere og hardere i mange utviklingsland, sier Raghuram Rajan, professor ved University of Chicago og tidligere sjef for Indias sentralbank.
– Deres gjeldsgrenser er lavere, og de har mindre spillerom i kriser.
Hormuzstredet og geoøkonomisk makt: strategiske flaskehalser som geopolitisk pressmiddel 🔒
