Overgangen i georgisk-amerikanske relasjoner til et mer realistisk nivå drives av et grunnleggende krav i den moderne verden: å identifisere partenes praktiske interesser, «bearbeide» dem på en hensiktsmessig måte og omsette dem i daglig politikk – uten sentimentalitet eller ideologiske føringer.
Hva tiden har brakt oss:
I slike tider er det avgjørende prinsippet riktig avstemt gjensidighet: hva vi gir, og hva vi mottar i retur. Å tale i empatiske vendinger eller bruke ideologiske klisjeer er i realiteten nytteløst her. I en verden gjennomsyret av «forbrukerkultur» er det viktigste å forstå nøyaktig:
- Hva som forventes av deg;
- Hva du er villig til å gi som svar på partnerlandets forventninger; og
- Hvilke ressurser du har til rådighet for å forhandle frem dine egne interesser.
Bruken av ordet «forhandling» skaper ikke personlig ubehag for meg, og jeg oppfordrer også leseren til å se det slik: man bør ikke vegre seg for å ta i bruk nye samtale- og forhandlingsteknikker, eller en modernisert diplomatisk kultur fra georgisk side, i dette nyetablerte og fortsatt usystematiske relasjonssystemet. Jeg mener at det bare er gjennom nøktern rasjonalisme, innenfor rammen av Georgias faktiske kapasiteter, at vi vil kunne:
- Få dem til å forstå hva vi ønsker;
- Forstå hva de ønsker; og
- Finne det riktige kompromisset.
Dette er nettopp tilnærmingen som tilbys av den nåværende administrasjonen i USA. Det som gjenstår for Georgia, er å unngå forvirring, oppfatte denne tilnærmingen korrekt, tilpasse oss den foreslåtte politiske stilen og – ved å mestre den – bevege oss mot et nytt rammeverk for georgisk-amerikanske relasjoner, der Georgias interesser settes først.
I denne sammenhengen vil jeg trekke frem flere betraktninger som grunnlag for videre diskusjon. Før jeg går nærmere inn på dem, mener jeg det imidlertid er nødvendig å fastslå to helt grunnleggende forutsetninger …
Nærmere bestemt at:
(1) synspunktene som fremføres i denne kommentaren krever bred samfunns- og politisk konsensus innenfor det georgiske politiske rommet.
Poenget er at en praktisk gjennomføring av disse ideene mellom Georgia og USA ikke bare vil føre til en helt ny karakter på de bilaterale relasjonene. Den vil også gi Georgias utenriks- og sikkerhetspolitikk et kvalitativt annerledes innhold. Som følge av en slik transformasjon vil Georgias posisjonering – både i sitt umiddelbare nabolag og i den bredere regionen – endres betydelig.
Les også: Georgias spiral mot autoritarisme: Kan landet trekkes tilbake fra stupet? 🔒
(2) kun et Georgia med en ny politisk og sosial formasjon kan fungere som initiativtaker til å etablere og operasjonalisere den nevnte konsensusen.
Bakgrunnen for denne påstanden er at årene som har gått, kombinert med den rådende status quo, gjør dagens styrende kretser – og den nåværende styringsformen – lite egnet til å håndtere utfordringene landet står overfor og til å tilpasse seg kravene i vår tid.
Når det gjelder konkrete forhold:
- Med sikte på landets reelle sikkerhet og forsvar må en ny sosio-politisk formasjon, med Georgia først som prioritet, målrettet utvikle og fremme følgende nøkkeltemaer til vurdering:
(1) Forsvarsutgifter: Statsbudsjettet må avsette tilstrekkelige midler til forsvar, både for å opprettholde det nasjonale forsvarssystemet og for å sikre nødvendig samarbeid mellom Georgia og USA på dette området.
En slik tilnærming vil legge grunnlaget for å redusere etterslepet til de georgiske væpnede styrkene sammenlignet med andre land i regionen, og for deres modernisering. Samtidig vil det åpne for et reelt, handlingsbasert bilateralt sikkerhetssamarbeid mellom Georgia og USA.
(2) Militærindustrielt samarbeid: Det bør etableres et hensiktsmessig format for militærindustrielt samarbeid mellom de to landene, inkludert utvikling og felles produksjon av forsvarssystemer.
Utover de direkte sikkerhetsmålene vil dette bidra til å utvikle Georgias vitenskapelige potensial og gi tilgang til moderne teknologi – for ikke å nevne de positive ringvirkningene for det georgiske arbeidsmarkedet.
(3) Tilgang til infrastruktur: USA kan gis tilgang til georgisk infrastruktur for å legge til rette for projeksjon av amerikanske interesser i regionen.
Merknad: Dette er et «tveegget sverd». Selv om det gir Georgia en konkret sikkerhetsmekanisme, innebærer implementeringen også bestemte risikoer – særlig at landet kan bli et potensielt mål for USAs motstandere. Dette forslaget må derfor vurderes gjennom en «SWOT»-analyse (Strengths, Weaknesses, Opportunities, Threats) av styrker, svakheter, muligheter og trusler. Vi må erkjenne at i den moderne verden:
- Absolutt sikkerhet eksisterer ikke; å love det er en illusjon.
- Ivaretakelse av nasjonal sikkerhet krever en gjensidig innsats («bare ost i en musefelle er gratis»).
- Effektive relasjoner knyttet til reell sikkerhet er umulige uten gjensidighet mellom partene.
Les også: Georgia: Rettsstaten rakner i det stille 🔒
- Med sikte på økonomisk bærekraft og utvikling bør den nye formasjonen, med Georgia først som prioritet, innlede forhandlinger med USA om en handels- og økonomisk avtale (en utvidet versjon av en frihandelsavtale). En slik avtale vil:
(1) hjelpe georgiske og amerikanske økonomiske aktører med å oppnå preferensiell tilgang til hverandres markeder og samtidig tiltrekke kapital og teknologi.
(2) etablere en mekanisme for investeringskontroll i Georgia, med mål om å eliminere eller redusere investeringer som gjennomføres av ikke-økonomiske hensyn eller med skjulte geopolitiske motiver.
(3) bidra til å redusere og/eller håndtere avhengigheten av én enkelt energiforsyningskilde.
- For å samordne de to landenes politikk i den bredere Svartehavsregionen og styrke regionale forsyningslinjer, bør georgiske og amerikanske myndigheter vurdere praktiske tiltak for:
(1) etablering av fellesforetak i Georgia.
(2) inngåelse av langsiktige anskaffelseskontrakter med regionale leverandører.
(3) etablering av hensiktsmessige felles logistikkordninger for nødvendige beredskapslagre.
Konklusjon:
Et rammebasert forhold bygget på politisk vilje fra begge parter, solid faglig kompetanse og balanserte gjensidige forpliktelser vil gi samarbeidet mellom de to landene et mer systematisk rammeverk, større stabilitet, moderne innhold og nødvendig klarhet.
Gjennom et slikt samarbeid vil Georgia få flere muligheter til å redusere og håndtere risikoen for uønsket press på sin utenrikspolitiske kurs, hybrid innblanding i interne anliggender eller ekstern aggresjon.
