Georgia, et historisk veikryss mellom imperier, fremstår i dag som et moderne land som samtidig bevarer sin tusenårige identitet og kristne tro. Dratt mellom russisk innflytelse, europeiske ambisjoner og kinesiske investeringer, hevder landet seg som et strategisk territorium i hjertet av de nye eurasiske handelsrutene.
Kortversjonen
- Georgia framstår som et moderne land som samtidig bevarer sin tusenårige identitet og kristne tro.
- Landet dras mellom russisk innflytelse, europeiske ambisjoner og kinesiske investeringer og er strategisk for nye eurasiske handelsruter.
- To separatistregioner, Abkhasia og Sør-Ossetia, er okkupert av den store naboens hær med lokal støtte.
Allerede ved landing i Tbilisi («den varme byen», oppkalt etter sine varme kilder) viser Georgia et ansikt som ikke lenger minner om et sovjetland. Flyplassen, luftig og moderne, kan ved første øyekast ligne Paris Roissy, men det er faktisk et tyrkisk selskap som renoverte og utvidet den på 2000-tallet. Skiltene er på georgisk og engelsk; man må vente til turiststedene før man ser russisk skrift. Alltid dratt mellom ulike innflytelsessfærer åpner dette fascinerende landet sine dører.
En hovedstad full av kontraster
Underveis er kontrasten mellom praktfulle offentlige bygg og forfalne sidegater slående. Frihetsplassen og den brede Rustaveli-avenyen, oppkalt etter middelalderdikteren, kan måle seg med avenyene i europeiske hovedsteder. Den gamle bydelen tiltrekker derimot lite investorer utenom hovedgaten. En spasertur langs elven avslører forretningsdistriktet på den motsatte åssiden, med europeiske merkevarer, skyskrapere og nye boligprosjekter. Litt lenger borte, på en jordvei, står et sammenrast hus overfor en ny, liten vinbar. Om natten, mellom Narikala-festningen reist på 400-tallet av kong Vartang Gorgassal, og de opplyste kirkene, slynger elven Kura (Mtkvari på georgisk) seg mellom mørke klipper.
Turister kommer fra alle kanter – særlig fra Russland og Europa, men også fra India og Kina. De siste ti årene har landet åpnet seg mot verden. Politisk møtes to universer: det blå flagget med gule stjerner vaier overalt i hovedstaden, mens graffitien ikke vitner om noen spesiell russiskvennlighet. To separatistregioner, Abkhasia og Sør-Ossetia, er dessuten okkupert av den store naboens hær, med lokal støtte. Før dem var det persere, arabere, mongoler og tyrkere som kjempet om dette nøkkelområdet.
Les også: Georgia: Rettsstaten rakner i det stille 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Armenia (og andre små nasjoner) må ikke tvinges til å velge mellom Vesten og Russland 🔒
