10. februar, 2026

Balutsjistan: en urolig pakistansk provins 🔒

Share

Voldsbølgen som rammet Balutsjistan vinteren 2025 markerer et veiskille i konflikten mellom den perifere provinsen og den pakistanske staten. De opprørske angrepene avdekker svakhetene i Pakistans føderalisme og blindgaten i en modell for nasjonal integrasjon som i hovedsak bygger på militær tvang.

Et opprør som skifter skala

I slutten av januar og begynnelsen av februar 2026 gikk Balutsjistan inn i en ny fase med sammenstøt. I løpet av 48 timer rammet en serie koordinerte angrep – tillagt Balochistan Liberation Army (BLA) – flere strategiske knutepunkter i provinsen, fra hovedstaden Quetta til områdene rundt havnen i Gwadar, et nøkkelområde for den kinesisk-pakistanske økonomiske korridoren. Det nye ved denne episoden, der tapstallene fortsatt er omstridt, ligger i samordningen og den operative oppskaleringen, som tyder på at opprøret har forlatt rollen som en perifer geriljakrig. Den pakistanske hærens massive og umiddelbare motreaksjon viser at militærledelsen har forstått alvoret.

Én provins, flere folk

Balutsjistan er én av Pakistans fire føderale enheter. Provinsen ble innlemmet i den pakistanske føderasjonen etter hendelsene i 1947–1948 og opprettelsen av statene Pakistan og India. Begrepet «balutsj» viser til et etnonasjonalt fellesskap hvis historiske bosetningsområder strekker seg utover Pakistans grenser. Balutsjiske befolkninger finnes i det sørøstlige Iran, i det sørligste Afghanistan og i det sørvestlige Pakistan. Også innenfor Pakistan er balutsjisk tilstedeværelse mer utbredt enn provinsgrensene tilsier, med grupper i Punjab, Sindh og Khyber Pakhtunkhwa (KPK).

Til tross for navnet er provinsen ikke en etnisk homogen enhet. Ved siden av balutsjene har andre grupper levd i disse områdene i generasjoner og hevder egne identiteter. Den viktigste er pasjtunerne, den nest største demografiske gruppen, som i århundrer har vært bosatt i flere distrikter i nord og nordøst. Denne virkeligheten gir næring til en vedvarende demografisk strid, der tall raskt blir politiske våpen og får betydning for representasjon, tilgang til offentlige ressurser og maktforholdene i det provinsielle apparatet.

Les også: Forsvarspakten mellom Saudi og Pakistan: New Delhis syn 🔒

Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet

Pakistan fanget i en ny terror­spiral 🔒

Gil Mihaely
Gil Mihaely
Doktor i historie og journalist.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Les mer

Siste nytt