Etterretningstjenestens ferske trusselvurdering tegner et mørkere bilde av verdens sikkerhetssituasjon
Stormaktsrivalisering, krig i Europa og rask militær teknologisk utvikling skjerper risikoen for Norge. I Fokus 2026 peker etterretningen særlig på Russland og Kina som de mest sentrale geopolitiske utfordringene.
Etterretningstjenestens åpne trusselvurdering, Fokus 2026, slår fast at verdensordenen slik den har vært kjent siden den kalde krigen, er i ferd med å gå i oppløsning. Internasjonale institusjoner svekkes, maktpolitikk vender tilbake, og stormakter prioriterer egne interesser med stadig mindre hensyn til etablerte spilleregler.
Ifølge Etterretningstjenesten er dette ikke en midlertidig utvikling, men en varig endring som vil prege norsk sikkerhet i årene som kommer.
Russland i varig konfrontasjon med Vesten
Krigen i Ukraina er fortsatt den viktigste enkeltfaktoren for europeisk sikkerhet i 2026. Etterretningstjenesten beskriver et Russland som fører en kostbar, men utholdende krig, der tap av materiell og personell kompenseres gjennom omfattende mobilisering og omstilling av økonomien.
Selv om Ukraina yter sterk motstand, vinner Russland sakte terreng. Utfallet av krigen vil ifølge vurderingen ha stor betydning for Russlands fremtidige tro på militærmakt som politisk virkemiddel.
For Norge innebærer dette et Russland som ruster seg for langvarig konfrontasjon med NATO. Moskva utvikler nye militære kapasiteter, inkludert strategiske våpen og økt militær aktivitet i nordområdene. Norge vil, ifølge Etterretningstjenesten, forbli en del av Russlands fiendebilde.
Arktis blir en strategisk front
Utviklingen merkes tydelig i Arktis. Regionen får økende betydning både militært, økonomisk og geopolitisk. Russland styrker sin militære tilstedeværelse, samtidig som Kina markerer seg stadig tydeligere som en arktisk aktør.
Les også: Russland er trusselen i overskriftene – Kina er trusselen i strukturen 🔒
Etterretningstjenesten advarer om at konkurransen om ressurser, sjøruter og militær kontroll i nordområdene vil tilta. Dette utfordrer direkte sentrale forutsetninger for norsk sikkerhet, som lavspenning og forutsigbarhet i nord.
Kina tar initiativet globalt
Kina beskrives som stadig mer selvsikkert og offensivt. Beijing bruker økonomisk makt, teknologisk dominans og kontroll over globale verdikjeder for å øke sin innflytelse internasjonalt. Samtidig søker Kina tettere samarbeid med autoritære stater som deler interessen av å svekke vestlig innflytelse.
Samarbeidet mellom Kina og Russland omtales som dyptgripende. Sammen arbeider de for å fremme en alternativ verdensorden der vestlige normer og institusjoner får mindre betydning.
Ny teknologi endrer krigføring
Fokus 2026 legger stor vekt på hvordan ny teknologi forandrer militær maktbruk. Krigen i Ukraina har vist hvordan droner, sensorer og presisjonsvåpen har endret stridsfeltet grunnleggende.
Denne utviklingen tvinger også Norge til å tenke nytt om forsvar og beredskap. Etterretningstjenesten peker på at teknologisk utvikling senker terskelen for maktbruk, samtidig som tempoet i konflikter øker.
Vedvarende terrortrussel
Samtidig advarer Etterretningstjenesten mot å undervurdere terrortrusselen. Angrepsaktiviteten fra militante islamistiske miljøer mot vestlige mål har økt de siste årene, selv om mange planer blir avverget.
Trusselbildet er sammensatt og uforutsigbart, og terrorisme forblir en del av det sikkerhetspolitiske bakteppet i Europa.
Krever forståelse og motstandskraft
Etterretningstjenestens hovedbudskap er at Norge står overfor et mer krevende sikkerhetsmiljø enn på flere tiår. Endringene som beskrives i Fokus 2026 er strukturelle, ikke forbigående.
Ifølge vurderingen er norsk sikkerhet avhengig av at både befolkning og beslutningstakere forstår alvoret i situasjonen. Å bygge nasjonal motstandskraft, politisk samhold og langsiktig forsvarsevne blir avgjørende i møte med et stadig farligere trusselbilde.
Russlands overvåkningsnett i Barentshavet: Når Norge og EU sover mens verden våkner
