Fahrettin Altun har lenge vært ukjent for allmennheten samtidig som han har hatt en særstilling i det moderne Tyrkia. Som grå eminense og dyktig strateg i politisk kommunikasjon er hans brå fall desto mer avslørende for «Reisens»[1] nådeløse personalpolitikk.
Istanbul, juni 2018. En middelaldrende mann går opp Istiklal Caddesi, byens store gågate. Plutselig stanser han foran utstillingsvinduet til en bokhandel. Nervøs tar han frem smarttelefonen og tvitrer: «Nok er nok – er det ikke på tide å føre en lokal og nasjonal kulturpolitikk?» Et anklagende bilde av et bokstativ med splitter nye utgivelser kommer etter utbruddet. I skjønn forening ligger pamfletter fra sekulære opposisjonelle, bøker av fengslede kurdiske ledere og den feministiske forfatteren Elif Shafaks en siste bestselger.
Umiddelbart utløser meldingen en flom av indignerte reaksjoner. Uanfektet svarer vår tvitrende aktivist: «Deres politiske hegemoni er over. Også deres kulturelle hegemoni vil ta slutt …». Noen uker senere blir forfatteren av disse linjene, Fahrettin Altun, utnevnt til kommunikasjonsdirektør ved den tyrkiske presidentens kontor. Som reell skyggerådgiver blir han i årevis énmannsorkesteret bak Reisens informasjonskrigføring.
En tyrkisk variant av Gramscis tankegods
Med kallenavnet «Goebbels uten vitaminer» er Fahrettin Altun ingen iøynefallende skikkelse. Tynne briller, et trett ansikt, uflidd skjegg – alt ved ham peker mot en intellektuell med asketisk livstil. Selv om han er født i Stuttgart i 1976, gjennomførte Altun det meste av sin høyere utdanning i Tyrkia. Ved Mimar Sinan-universitetet i Istanbul tok han doktorgraden. I sin avhandling i komparativ sosiologi analyserte han medienes innvirkning på samfunn og deres historiske rolle. Marshall McLuhan (1911–1980) og Jean Baudrillard (1929–2007) arbeid danner et viktig teoretisk bakteppe.
Selv om Altun behersker moderne vestlig tenkning, holder han avstand. Forankret i den islamsk konservative strømningen knytter han seg til en krets unge akademikere rundt Ahmet Davutoğlu, hovedideologen bak ny-ottomanismen. Denne nærheten åpner mange dører.
Les også: NGO-en i spissen for fremme interessene til det nye Tyrkia 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
