14. januar, 2026

Statnett får forlenget ansvar for nordiske utenlandskabler og kraftsystemet mot 2030

Share

Statnett får fornyet tillatelse til å styre både kraftflyt, systemdrift og avregning i det norske kraftsystemet fram til 2030

Konsesjonene slår fast at utenlandsforbindelsene til Norden skal brukes fullt ut, samtidig som Statnett får et overordnet ansvar for forsyningssikkerheten. For mange strømkunder reiser dette spørsmålet om hvem som i praksis har kontroll når prisene presses opp.

Statnett har fått tre sentrale konsesjoner for perioden 2026–2030: én for utenlandsforbindelser til Danmark, Sverige og Finland, én for systemansvaret i det norske kraftsystemet og én for avregning og måling av kraftomsetning. Samlet gir vedtakene selskapet en nøkkelrolle i både strømflyt, markedsdrift og beredskap.

I konsesjonen for utenlandsforbindelser slås det fast at Statnett til enhver tid skal legge til rette for «maksimal tilgjengelig kapasitet» på kablene mot de andre nordiske landene. Kraften skal i hovedsak flyte etter markedsregler, basert på handel fra dag til dag og innen samme døgn.

Kart over det europeiske transmisjonsnettet slik det drives av ENTSO-E, med oversikt over kraftverk, omformerstasjoner, transformatorstasjoner og høyspentlinjer, inkludert anlegg under bygging. Elementene er ikke plassert i nøyaktig geografisk posisjon. Skjermdump: ENTSO-E

Dette betyr i praksis at strøm kan eksporteres også i perioder med høye priser i Norge, så lenge markedet gir høyest betaling utenfor landet. Konsesjonen gir ikke Statnett adgang til å holde igjen kapasitet av hensyn til prisnivået for forbrukerne.

Markedsstyrt eksport

Konsesjonen slår fast at kraftutvekslingen skal være «sikker og effektiv», men samtidig markedsbasert. Eventuelle tap i overføringen skal regnes inn i handelen, og Statnett kan dele inntekter fra flaskehalser med andre nordiske nettselskaper.

Les også: Tilgang på stabil energi er nøkkelen til økonomisk vekst og trygghet

Energidepartementet understreker at alle større endringer i avtaler skal meldes til Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som kan kreve godkjenning. Departementet forbeholder seg også retten til å endre vilkårene dersom «allmenne hensyn» gjør det nødvendig.

Ansvar for beredskap

Parallelt har Statnett fått fornyet konsesjon for systemansvaret i Norge. Det innebærer ansvar for at strømforsyningen fungerer i hverdagen – og i kriser. Selskapet skal overvåke utviklingen i kraftsystemet og bidra til at nettet bygges ut på en måte som gir trygg og stabil drift.

Statnett skal også samarbeide tett med nordiske og europeiske systemansvarlige. Dette skal sikre felles løsninger på tvers av landegrenser, men binder samtidig Norge tettere til et felles marked.

Full kontroll over avregning

Den tredje konsesjonen gir Statnett ansvar for måling, avregning og drift av Elhub, det sentrale systemet for strømdata i Norge. Selskapet plikter å opptre nøytralt og sørge for at ingen aktører diskrimineres.

Samlet sett gir konsesjonene Statnett stor makt over både strømflyt, marked og beredskap. For forbrukerne betyr det at strømprisen i økende grad avgjøres av markedet – mens forsyningssikkerheten hviler tungt på én aktør. Spørsmålet mange vil stille, er hvor stor politisk kontroll som gjenstår når prisene blir høye.

Tysk energipolitikk i oppbrudd

Notification

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss, abonner eller doner.

Sander Stople
Sander Stople
Samfunnsviter med spesialisering innen samfunnssikkerhet med fokus på informasjonssikkerhet og kraftberedskap på bachelor- og masternivå.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Innholdsfortegnelse [hide]

Les mer

Siste nytt