Krigen i Iran sender energipriser opp og svekker etterspørselen globalt. Nå merker Kina tydelig nedgangen i eksporten.
Kinas eksportvekst falt kraftig i mars, samtidig som krigen i Midtøsten skaper uro i verdensøkonomien. Økte energi- og transportkostnader gjør det dyrere å handle, og det rammer etterspørselen etter kinesiske varer, skriver Reuters.
Tall fra kinesiske tollmyndigheter viser at eksporten bare økte med 2,5 prosent i mars. Det er det laveste nivået på fem måneder, og langt under forventningene.
– Eksportveksten til viktige markeder har avtatt over hele linjen, sier økonomen Zhang Zhiwei.
– Usikkerheten rundt krigen i Iran er en viktig årsak, legger han til.
Samtidig økte importen kraftig med 27,8 prosent – den sterkeste veksten siden 2021. Det bidro til å presse handelsoverskuddet ned til 51,13 milliarder dollar (om lag 560 milliarder kroner), langt under forventningene.
Sårbar for energisjokk
Kina er både verdens største industrinasjon og en av de største importørene av energi. Det gjør landet ekstra utsatt når energiprisene svinger kraftig.
Krigen i Iran har ført til økt usikkerhet om energiforsyningen, noe som igjen påvirker både produksjon og etterspørsel.
– Jeg tror Kinas handelsoverskudd vil krympe i år, sier Zhang.
Les også: Må Europa ta regningen for Kinas industrielle overkapasitet? 🔒
– Landet klarer ikke å velte de høyere energikostnadene over på kundene i utlandet, sier han.
Samtidig kan høyere kostnader svekke kjøpekraften hos kunder globalt, noe som igjen rammer kinesisk eksport.
Teknologi kan dempe fallet
Likevel finnes det lyspunkter. Etterspørselen etter teknologi, særlig halvledere og grønn teknologi, kan bidra til å holde eksporten oppe.
– Kinesiske varer kan bli enda mer konkurransedyktige når prisene øker mer i andre land enn i Kina, sier forsker Chen Bo.
Han tror særlig eksporten av elbiler kan øke fremover.
Også andre peker på at sterk etterspørsel etter teknologi kan gi støtte.
– Til tross for høyere energipriser, bør eksporten holde seg solid i tiden som kommer, sier økonom Zichun Huang.
Samtidig er utsiktene usikre. Økonomer venter at Kinas vekst vil avta til rundt 4,6 prosent i år, ned fra 5 prosent i fjor.
Krigen og uroen i energimarkedene gjør det vanskelig å spå utviklingen videre.
Må Europa ta regningen for Kinas industrielle overkapasitet? 🔒
