Brann er en metode som brukes i enkelte terrorhandlinger â en mĂ„te Ă„ spre frykt og pĂ„fĂžre alvorlig skade til lav kostnad.
Blant metodene som benyttes i terrorisme, er ildspÄsettelse uten tvil en av de minst studerte. FÞrst fra slutten av 2000-tallet begynte det Ä dukke opp noen studier om temaet i faglitteraturen. Disse handlingene er bÄde svÊrt enkle Ä utfÞre (litt bensin og en fyrstikkeske kan vÊre nok) og vanskelige Ä analysere, noe som delvis forklarer hvorfor forskningen pÄ dette feltet har kommet sent i gang.
Foruten sjeldne tilfeller der gjerningspersonene selv hevder ansvaret, kan det vÊre vanskelig Ä fastslÄ om en by- eller skogbrann faktisk var pÄsatt med vilje, og hva som var gjerningspersonens egentlige motiv. Handlingene kan ha utspring i reell terrorisme (en voldelig form for politisk kommunikasjon), men ogsÄ i ren kriminalitet (personlig hevn, forsikringssvindel, avskoging fÞr eiendomsutvikling osv.) eller i psykiske lidelser (pyromani).
NĂ„r det gjelder tilfeller av bekreftet eller hĂžyst sannsynlig terrorisme â som danner grunnlaget for vĂ„rt kartverk, basert pĂ„ data fra Global Terrorism Database for Ă„rene 1970â2022 â bĂžr man skille mellom situasjoner der ildspĂ„settelse er den eneste handlingen, og tilfeller der ild brukes som en del av et mer sammensatt angrep. I slike tilfeller skal flammene forsterke det dramatiske inntrykket av angrepet og Ăžke antall ofre ved Ă„ hindre redningsarbeidet med giftige og tett rĂžyk (slik som i Mumbai i 2008).
Med utgangspunkt i dette og observasjonen av at ild ofte brukes i komplekse terrorhandlinger â fra Andreas Baaders fĂžrste aksjoner i Vest-Tyskland i 1968 til palestinsk «skog-jihad» som med jevne mellomrom gjĂžr seg gjeldende â var det interessant Ă„ undersĂžke hvordan dette fenomenet fordeler seg globalt. Kartet under, som ble utarbeidet pĂ„ bakgrunn av dette, inneholder flere interessante og nye funn.
Les ogsĂ„: «Venstristiske» sabotĂžrer gjĂžr kritisk infrastruktur til frontlinje i ideologisk kamp đ
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med Ă„ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet















