Brann er en metode som brukes i enkelte terrorhandlinger – en måte å spre frykt og påføre alvorlig skade til lav kostnad.
Kortversjonen
- Brannstiftelse er en lite utforsket terrormetode som er enkel å gjennomføre, men vanskelig å etterforske og bevise.
- Global Terrorism Database viser at ild brukes både som selvstendig terrorvåpen og for å forsterke komplekse angrep.
- I den vestlige verden benyttes brannangrep ofte av voldelige miljø- og dyrevernaktivister mot infrastruktur og eiendom.
- Statistikken avdekker en overraskende høy andel terrorrelaterte brannangrep i Sør-Asia, spesielt knyttet til India.
Blant metodene som benyttes i terrorisme, er ildspåsettelse uten tvil en av de minst studerte. Først fra slutten av 2000-tallet begynte det å dukke opp noen studier om temaet i faglitteraturen. Disse handlingene er både svært enkle å utføre (litt bensin og en fyrstikkeske kan være nok) og vanskelige å analysere, noe som delvis forklarer hvorfor forskningen på dette feltet har kommet sent i gang.
Foruten sjeldne tilfeller der gjerningspersonene selv hevder ansvaret, kan det være vanskelig å fastslå om en by- eller skogbrann faktisk var påsatt med vilje, og hva som var gjerningspersonens egentlige motiv. Handlingene kan ha utspring i reell terrorisme (en voldelig form for politisk kommunikasjon), men også i ren kriminalitet (personlig hevn, forsikringssvindel, avskoging før eiendomsutvikling osv.) eller i psykiske lidelser (pyromani).
Når det gjelder tilfeller av bekreftet eller høyst sannsynlig terrorisme – som danner grunnlaget for vårt kartverk, basert på data fra Global Terrorism Database for årene 1970–2022 – bør man skille mellom situasjoner der ildspåsettelse er den eneste handlingen, og tilfeller der ild brukes som en del av et mer sammensatt angrep. I slike tilfeller skal flammene forsterke det dramatiske inntrykket av angrepet og øke antall ofre ved å hindre redningsarbeidet med giftige og tett røyk (slik som i Mumbai i 2008).
Med utgangspunkt i dette og observasjonen av at ild ofte brukes i komplekse terrorhandlinger – fra Andreas Baaders første aksjoner i Vest-Tyskland i 1968 til palestinsk «skog-jihad» som med jevne mellomrom gjør seg gjeldende – var det interessant å undersøke hvordan dette fenomenet fordeler seg globalt. Kartet under, som ble utarbeidet på bakgrunn av dette, inneholder flere interessante og nye funn.
Les også: «Venstristiske» sabotører gjør kritisk infrastruktur til frontlinje i ideologisk kamp 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet












