Et nytt geopolitisk tyngdepunkt vokser frem i hjertet av Eurasia, der språk, kultur og handel binder landene i den tyrkisk-talende verdenen tettere sammen.
I dagens fase av global utvikling får sivilisatoriske faktorer stadig større betydning for utformingen og påvirkningen av internasjonale prosesser – særlig på det eurasiske kontinentet. Innenfor dette geopolitiske makroregionale systemet kan man tydelig se den økende aktiviteten fra store sivilisatoriske sentre som det kinesiske, indiske, iranske, slaviske, vestlige og islamske. I denne sammenhengen trekkes særlig oppmerksomheten mot den tyrkiske sivilisasjonen, som gradvis er i ferd med å bli en innflytelsesrik aktør i internasjonale relasjoner. I motsetning til 1990- og 2000-tallet, da de tyrkiske statene fulgte sine nasjonale veier hver for seg, er vår tid preget av fremveksten av en felles sivilisatorisk visjon og en samling av krefter rundt delte kulturelle, historiske og politiske retninger.
Det nylige toppmøtet i Organisasjonen av tyrkiske stater (OTS), holdt 6.–7. oktober 2025, bekreftet tydelig aktualiteten og vitaliteten til ideen om tyrkisk enhet som et sivilisatorisk fenomen i Eurasia. Det er verdt å merke seg at forumet fant sted kort tid etter FNs generalforsamling i september, og ble dermed det første store internasjonale toppmøtet som fulgte etter den. Denne tidsmessige nærheten ga arrangementet symbolsk betydning og understreket sammenhengen mellom globale og regionale nivåer av mellomstatlig samarbeid. I likhet med FN søker OTS å styrke fred, sikre stabilitet og fremme økonomisk samarbeid mellom medlemsstatene – og reflekterer dermed de felles sivilisatoriske ambisjonene i den tyrkiske verden.
Den sivilisatoriske faktoren
I sin berømte teori om «sivilisasjonenes sammenstøt» identifiserte Samuel Huntington åtte sentrale sivilisatoriske systemer som har spilt avgjørende roller i menneskehetens historie. I dagens eurasiske utvikling blir imidlertid innflytelsen fra den tyrkiske sivilisasjonen – representert av statene i Sentral-Asia, Kaukasus og Tyrkia – stadig tydeligere. Disse landene utgjør en geografisk kjerne i kontinentet, som forbinder øst og vest, nord og sør. Takket være sin geopolitiske plassering, kulturelle og historiske arv og økende økonomiske tyngde fremstår de tyrkiske statene som uunnværlige deltakere og sentrale drivkrefter i eurasisk geopolitikk og geoøkonomi.
Les også: Tyrkisk intellektuell: – Nasjonalisme og nepotisme lammer Tyrkia 🔒
Dagens fase av den tyrkiske sivilisasjonens utvikling kjennetegnes av en overgang fra ideen om kulturelt slektskap til etableringen av en institusjonalisert partnerskapsmodell basert på prinsippene om sivilisatorisk enhet og solidaritet. Denne enheten viser seg ikke bare i politiske og økonomiske sammenhenger, men også på det humanitære området, der båndene innen utdanning, kultur og vitenskap styrkes. Etableringen av OTS ble et symbolsk uttrykk for denne utviklingen – en overgang fra en kulturell plattform til en fullverdig politisk og integrativ allianse som gjenspeiler den tyrkiske verdens vilje og strategiske interesser.
I dag går OTS inn i en ny fase av institusjonell utvikling, med mål om å styrke sikkerheten og samordne utenrikspolitikken. I denne sammenheng fortjener Usbekistans initiativ om å innkalle felles møter mellom utenriksministre og sikkerhetssjefer fra medlemsstatene særlig oppmerksomhet. Formålet er å foreta grundige analyser av verdenssituasjonen og utarbeide koordinerte svar.
Eurasias økonomiske hovedpulsåre
Takket være sin strategiske geopolitiske beliggenhet er OTS-medlemsstatene aktive deltakere og initiativtakere til omfattende økonomiske og logistiske prosjekter som skal forme en ny struktur for eurasisk tilknytning. Et sentralt element i dette fremvoksende systemet er den transkaspiske internasjonale transportkorridoren, som gradvis utvikler seg til den viktigste økonomiske livslinjen for eurasisk handel. Denne ruten fungerer som en konkret og infrastrukturell forbindelse mellom OTS-landene, styrker deres økonomiske integrasjon og sikrer robustheten i de indre tyrkiske forbindelsene.
Betydningen av disse initiativene strekker seg imidlertid langt utover den tyrkiske verden. Den transkaspiske korridoren får en tverrsivilisatorisk dimensjon ved å knytte sammen de kinesiske, tyrkiske, iranske, arabiske og europeiske sivilisasjonssfærene. På lengre sikt er den ventet å bli den viktigste landbaserte ruten mellom øst og vest, og dermed legge grunnlaget for et nytt format for kontinental handel og samhandling. Et nøkkelprosjekt i denne sammenhengen er jernbanen mellom Kina, Kirgisistan og Usbekistan, hvis gjennomføring vil styrke handels- og økonomiske forbindelser mellom Sentral-Asia og Kina. Deretter er det planlagt at denne ruten skal kobles til de sørlige retningene – først og fremst den transafghanske transportkorridoren (Termez–Mazar-i-Sharif–Kabul–Peshawar). Dermed overskrider infrastrukturprosjektene som initieres og støttes innenfor OTS-rammen grensene for den tyrkiske sfæren og danner grunnlaget for et nytt eurasisk transport- og økonomisk system som forbinder kontinentets ulike sivilisatoriske sentre.
Les også: NGO-en i spissen for fremme interessene til det nye Tyrkia 🔒
En ny fase av økonomisk integrasjon
Organisasjonen av tyrkiske stater går inn i en ny fase av økonomisk samling, preget av institusjonell strukturering og dypere finansiell og industriell koordinering mellom medlemslandene. Et viktig vendepunkt i denne sammenheng var det første møtet i Rådet for sentralbanker (nasjonalbanker) i OTS, som ble holdt i Astana i mai 2025. Møtet la grunnlaget for et felles økonomisk rom i den tyrkiske verden, hvor samordningen av industri-, teknologi- og pengepolitikk styrkes. Dermed beveger de tyrkiske statene seg fra erklært samarbeid til praktisk gjennomføring av integrasjonsprosjekter med sikte på langsiktig økonomisk stabilitet.
Parallelt settes det i verk tiltak for å utvide økonomisk og arbeidsmessig mobilitet innenfor den tyrkiske sfæren. Den 10. oktober 2025 undertegnet Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan et dekret som vesentlig forenklet arbeidsprosedyrene for personer av tyrkisk opprinnelse. I henhold til dekretet fikk personer som offisielt er anerkjent som medlemmer av den tyrkiske etnokulturelle fellesskap, rett til å arbeide og drive næringsvirksomhet i Tyrkia uten krav om statsborgerskap eller kompliserte lisensprosedyrer. Dette tiltaket var en logisk videreføring av avtalene som ble inngått på OTS-toppmøtet, der lederne understreket nødvendigheten av fri bevegelse av arbeidskraft mellom medlemsstatene.
Særlig viktig i sammenheng med økonomisk samling er initiativet fra Usbekistans president om å opprette et permanent råd for økonomisk partnerskap mellom de tyrkiske statene. Det nye organet skal bestå av visestatsministre fra deltakerlandene, noe som vil gi det en mellomstatlig karakter og sikre systematisk oppfølging av beslutningene. Usbekistans president foreslo også å plassere rådets prosjektkontor i Tasjkent, som et uttrykk for landets vilje til å ta på seg en koordinerende rolle i utviklingen av det tyrkiske økonomiske rommet. Disse initiativene tar sikte på å styrke makroøkonomisk stabilitet, harmonisere økonomiske politiske tiltak og fremme grenseoverskridende samarbeid i nøkkelsektorer – og viser dermed hvordan OTS er i ferd med å bli en fullverdig økonomisk og institusjonell plattform av eurasisk format.
Usbekistan og Tyrkia
Innenfor rammen av Organisasjonen av tyrkiske stater (OTS) inntar det strategiske partnerskapet mellom Usbekistan og Tyrkia en sentral plass, og avgjør dynamikken og prioriteringene i hele det tyrkiske rommet. Begge land fungerer som drivkrefter for integrasjonen i OTS og er de mest folkerike statene i den tyrkiske verden. Deres handels- og økonomiske forbindelser fortsetter å vokse jevnt: den bilaterale handelsomsetningen overstiger allerede 3,5 milliarder amerikanske dollar, og nærmere 2000 tyrkiske selskaper er aktive i Usbekistan. De to landene ser seg ikke bare som økonomiske, men også som geopolitiske partnere, og fungerer som en bro mellom Vesten og det globale sør.
Les også: Usbekistans nye vei mellom stormakter 🔒
Et særlig viktig område for bilateralt samarbeid er utviklingen av vitenskapelig diplomati, som fungerer som et avgjørende redskap for å bygge de intellektuelle grunnlagene for tyrkisk integrasjon. Ibn Haldun-universitetet i Istanbul har etablert seg som en ledende akademisk plattform for den tyrkiske verden, og samler forskere, professorer og unge spesialister gjennom konferanser, fora og utdanningsprogrammer. Et symbolsk eksempel på dette voksende samarbeidet var forumet for strategisk visjon «Usbekistan–Tyrkia», som ble holdt bare én uke etter OTS-toppmøtet. Arrangementet, organisert av Universitetet for verdensøkonomi og diplomati i Tasjkent i samarbeid med Ibn Haldun-universitetet, viste hvordan det akademiske og analytiske samarbeidet utdypes for å utvikle felles anbefalinger og konseptuelle tilnærminger til tyrkisk samarbeid.
I perioden 2025–2026 overtar Usbekistan formannskapet i Unionen av tyrkiske universiteter, som samler over 100 høyere utdanningsinstitusjoner fra medlemslandene. For å fremme forskning og utvikle ungdomspotensial etableres det et Internasjonalt universitet for tyrkiske stater i Usbekistan, som skal bli et intellektuelt senter for integrasjon og akademisk samarbeid.
Kulturelt diplomati
Kulturelt diplomati har blitt en annen viktig samarbeidsvei innen den tyrkiske verden, og styrker dens humanitære og åndelige dimensjoner. Under OTS-toppmøtet foreslo Usbekistans president å markere 585-årsjubileet for den store poeten og tenkeren Alisher Navoi og 885-årsjubileet for den fremstående aserbajdsjanske poeten Nizami Ganjavi. Markeringen av slike jubileer bidrar til å styrke kulturell enhet, gjensidig forståelse og åndelig samhørighet mellom folkene i den tyrkiske sivilisasjonen.
I denne sammenhengen spiller Nizami Ganjavi International Center en sentral rolle. I august 2025 organiserte det et høynivåmøte i Tasjkent med tittelen «Usbekistan, Aserbajdsjan og Europa – samarbeid for felles utvikling». Forumet samlet representanter fra den tyrkiske verden og Europa, og viste hvordan kulturell-sivilisatorisk dialog kan brukes som et redskap for internasjonal tilnærming.
Et bemerkelsesverdig høydepunkt innen kulturell og akademisk utveksling var utgivelsen i mai 2025 av den tyrkiske oversettelsen av den anerkjente usbekiske historikeren Dr. Rahmon Farmonovs bok Amir Temur Kuragon og keiser Napoleon, oversatt til tyrkisk av den fremstående forskeren Dr. Kemal Yavuz Ataman. Verket undersøker kjernen i Amir Temurs utenrikspolitiske strategi og sammenligner den med europeisk statskunst, og representerer et viktig bidrag til objektiv og komparativ forskning på tyrkisk historie. Med tanke på de ulike tolkningene av Temurs arv i Usbekistan og Tyrkia, markerte utgivelsen av denne oversettelsen et skritt mot en vitenskapelig basert og upartisk forståelse av felles historie. Slike initiativer innen kulturelt og vitenskapelig diplomati styrker tillit, gjensidig forståelse og strategisk partnerskap mellom tyrkiske nasjoner, og skaper et bærekraftig grunnlag for videre integrasjon av OTS’ humanitære rom.
Teknologi og grønn vekst
I dag fokuserer medlemsstatene på samarbeid innen avanserte områder som kunstig intelligens, digital transformasjon, grønne teknologier og fornybar energi. I denne forbindelse har Usbekistan lansert flere konseptuelle initiativer. Blant dem er innføringen av et elektronisk system for «Tyrkiske grønne korridorer», utformet for å øke gjensidig handel, samordne tekniske standarder og fremskynde transittprosedyrer. I tillegg har Usbekistan foreslått å etablere et konsortium for grønn omstilling for å gjennomføre felles prosjekter innen grønn energi, hydrogen- og ammoniakkteknologi, samt for å tiltrekke seg internasjonal ekspertise og høyteknologiske standarder.
Les også: Mellom Øst og Vest: Tyrkias kulturelle kamp gjennom “hvite” og “brune” øyne 🔒
OTS’ teknologiske ambisjoner utvides også til romforskning. Den planlagte utskytingen av CubeSat 12U OTS-SAT-satellitten i 2026 vil markere det første store resultatet av felles innsats innen romteknologi, og symboliserer de tyrkiske statenes vilje til å nå et nytt nivå av vitenskapelig og teknisk samarbeid. Det er også foreslått å arrangere «Tyrkisk verdens romdager» og en serie tematiske arrangementer under OTS’ paraply på internasjonale plattformer som Verdens romuke og Den internasjonale astronautkongressen.
Den tyrkiske verden og Afghanistan
OTS tar jevnlig opp spørsmål knyttet til naboland, og fungerer derfor ikke bare som en sivilisasjonsintern, men også som en interregional plattform. Dermed tjener OTS-formatet ikke bare medlemslandenes interesser, men bidrar også til stabilitet og samarbeid i tilstøtende deler av Eurasia. Et av de mest illustrative eksemplene er Afghanistan, som de siste årene har stått i sentrum for oppmerksomheten blant de tyrkiske statene. Alle OTS-medlemmer opprettholder pragmatiske og gjensidig fordelaktige forbindelser med Afghanistan, unngår isolasjonisme og fokuserer på humanitære og infrastrukturelle initiativer.
Usbekistan gir regelmessig humanitær bistand til Afghanistan gjennom «Vennskapsbroen» ved grenseovergangen i Hairatan og leverer strøm til afghanske områder. I oktober 2025 ble partene enige om felles geologisk leting og utvinning av naturressurser i Afghanistan, noe som løftet de bilaterale forholdene til et nytt nivå. Kasakhstan samarbeider aktivt med Afghanistan innen landbruk, og leverer hvete og mel; den bilaterale handelen i 2024 oversteg 500 millioner amerikanske dollar. Turkmenistan gjennomfører store energiprosjekter, inkludert gassrørledningen TAPI, mens Aserbajdsjan vurderer å legge til rette for afghansk eksport gjennom Zangezur-korridoren. Tyrkia har tradisjonelt spilt en aktiv rolle i Afghanistan og yter betydelig humanitær og utdanningsstøtte gjennom TİKA og den tyrkiske Maarif-stiftelsen, som driver virksomhet i sju afghanske provinser – Kabul, Mazar-e-Sharif, Herat, Jalalabad, Jowzjan, Kandahar og Maidan Wardak.
Les også: Kasakhstans BRICS-nei: Geopolitisk risikosport 🔒
Dermed skiller OTS seg ut som den eneste regionale organisasjonen som ikke ignorerer Afghanistan, men i stedet viser vilje til konstruktivt samarbeid og humanitær støtte. I motsetning til andre eurasiske integrasjonsblokker har OTS ingen interne motsetninger eller uenigheter i Afghanistan-spørsmålet. Tvert imot deler medlemsstatene en felles forståelse av viktigheten av å involvere Afghanistan i regionale prosesser som en forutsetning for langsiktig stabilitet og utvikling i hele Eurasia.
Konklusjon
Sivilisasjonsfaktoren blir en av de viktigste drivkreftene bak dannelsen av den nye eurasiske ordenen. Den tyrkiske verden hevder seg i økende grad som en samlet sivilisasjon gjennom felles initiativer innen økonomi, transportkorridorer, utdanning, vitenskap og romforskning. Usbekistan og Tyrkia spiller en ledende rolle i denne prosessen, som de to geopolitiske tyngdepunktene i den tyrkiske verden og som drivkrefter for integrasjonen. Organisasjonen av tyrkiske stater har også utviklet en felles tilnærming til Afghanistan, med vekt på humanitær støtte og regional inkludering. Kombinasjonen av transkaspiske og transafghanske korridorer representerer et viktig skritt mot å styrke handelsforbindelser og øke den tyrkiske sivilisasjonens rolle i den fremvoksende eurasiske ordenen.
