Som tverrkontinentalt imperium hvilte Den sublime porten[1] pĂ„ to «lunger» â Ă©n asiatisk og Ă©n europeisk. Selv om den europeiske delen er borte, lever den videre som referanse i bĂ„de politikk og det kollektive minnet.
Kortversjonen
- Den sublime porten hvilte historisk pÄ en balkansk-anatolisk akse der BalkanhalvÞya ble betraktet som kjernen i det transkontinentale imperiet.
- Etter fĂžrste verdenskrig trakk Tyrkia seg tilbake til nasjonalstaten, men under ErdoÄan har den imperiale arven blitt hentet frem igjen.
- IfĂžlge den tidligere rĂ„dgiveren Ahmet DavutoÄlu skyldtes imperiets fall pĂ„ Balkan bĂ„de vestlig begrepsbruk og strategisk passivitet.
- Dagens tyrkiske ledelse forsĂžker Ă„ gjenoppbygge regional innflytelse i SĂžrĂžst-Europa gjennom kulturelle virkemidler som Yunus Emre-sentrene.
- Ankaras nyosmanske ambisjoner mÞter motstand i stater som har basert sin nasjonale identitet pÄ avvisningen av osmansk styre.
Enhver som har betraktet et gammelt osmansk kart, blir umiddelbart slÄtt av den sterke fÞlelsen av enhet som preger det. Ved fÞrste Þyekast finnes det ingen tydelig grense mellom Europa (Rumeli) og Anatolia (Anadolu). En balkansk-anatolisk akse skjÊrer gjennom Egeerhavet. Som arvtaker etter Bysants betraktet Det osmanske riket alltid dette havet ikke som en barriere, men som et bindeledd.
Den tyrkiske poeten Yahya Kemal (1884â1958), opprinnelig fra Skopje, uttrykte dette treffende: «Hvis det finnes et fjell i tyrkernes hjerte, er det Balkan, og hvis det finnes en elv, er det Donau.» Da Den sublime porten forsvant i kjĂžlvannet av fĂžrste verdenskrig, trakk Tyrkia seg tilbake til nasjonalstatens rammer. I nĂŠrmere et Ă„rhundre levde tyrkerne beskyttet bak den anatoliske bastionen, mens den imperiale fortiden ble skjĂžvet i bakgrunnen. Men fra 2002 endret situasjonen seg: Recep Tayyip ErdoÄan kom til makten. Som strategiske stĂžttepunkter for den nye tyrkiske makten blir Balkan nĂ„ det fremste uttrykket for projeksjonen av den imperiale idĂ©en vestover.
Det balkansk-anatoliske paret
Allerede i 1350 krysset sultan Orhan (1281â1362) Bosporos og underla seg BalkanhalvĂžya. Gjennom en rekke militĂŠre felttog krysset hans etterfĂžlgere Egeerhavet, bĂžlge etter bĂžlge. I tyrkisk forestillingsverden representerer den balkanske bredden â Rumelia â halvparten av imperiet og utgjĂžr en av de eldste tyrkiske erobringene. Sammenlignet med Balkan fremstĂ„r de arabiske provinsene, som ble lagt til pĂ„ begynnelsen av 1500-tallet, som sene annekteringer. I Europa kontrollerte osmanene Trakia, Makedonia, Thessalia og Bulgaria, i tillegg til Albania, Valakia og deler av Serbia.
Les ogsĂ„: Malta, akt I (1565): Den store osmanske beleiringen đ
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med Ă„ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
