Slaget ved Hastings, hvis berømmelse er blitt nøye bevart gjennom århundrene, står fortsatt som et historisk vendepunkt – ikke den siste invasjonen av England, men uten tvil den siste som virkelig lyktes.
Berømmelsen til slaget forklarer hvorfor vi har langt flere kilder enn vanlig, inkludert samtidige kilder, og blant dem et svært sjeldent billeddokument: teppet som tidligere ble kalt «dronning Mathildes tapet». Det er det første – og et av de få bevarte – eksemplene fra middelalderen på en form for illustrert historiefortelling, med både pedagogisk og, naturligvis, propagandistisk hensikt.
Tilskrivelsen av dette verket til hertug Vilhelms hustru, gjort til en middelaldersk Penelope, blir i dag avvist av historikere. De mener at oppdragsgiveren bak dette kolossale broderiet – nesten 70 meter lang, med produksjonssted fortsatt omdiskutert mellom Winchester og Saumur – sannsynligvis var Odo, hertugens halvbror og biskop av Bayeux (noe som forklarer at teppet ble bevart i denne byen). Det forteller ikke bare om selve slaget, men også om hele felttoget og arvekrisen som førte fram til det.
Fra «Bastarden» til «Erobreren»
Da den engelske kongen Edvard Bekjenneren dør barnløs i januar 1066, utpeker riksforsamlingen av «stormenn» allerede dagen etter den mektigste blant dem, jarlen av Wessex, Harold Godwinson, til etterfølger. Men beslutningen blir bestridt av to rivaler: kong Harald av Norge og hertugen av Normandie, Vilhelm II, kalt «Bastarden» fordi han var født av hertug Robert I og hans andre hustru – et ekteskap som var ulovlig etter kristen rett, men ikke etter den normanniske loven som fortsatt gjaldt.
Les også: Det store slaget ved Bannockburn (23.–24. juni 1314) – Den som prøver seg, får svi! 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Slaget ved Tannenberg / Grunwald (15. juli 1410): Gudenes skumring 🔒
