På papiret står Norden samlet mot Russland. I praksis gjenstår mange uløste spørsmål om logistikk, ledelse og hvor langt landene faktisk vil gå for hverandre. I bakgrunnen ulmer ny usikkerhet knyttet til USAs langsiktige forpliktelser til forsvaret av Norden.
Med Sveriges og Finlands inntreden i NATO har Norden fått en ny strategisk geografi. Forsvaret av Nordkalotten handler ikke lenger om ett lands kampkraft, men om felles evne til å stå imot russisk aggresjon. Spørsmålet er hvor langt de nordiske landene faktisk har kommet i å samordne styrker, logistikk og beredskap – og hvor sårbare vi kan være dersom stormaktene nøler.
I lys av president Trumps tvetydige uttalelser om USAs forpliktelser til NATO og hans uttalte ønske om å ta kontroll over Grønland, reises et avgjørende spørsmål: Kan de nordiske landene fortsatt stole på at amerikanerne vil stille opp i en sikkerhetspolitisk krise – eller må man forberede seg på scenarier der USA ikke lenger kommer til unnsetning?
For å få svar på disse sentrale sikkerhetspolitiske spørsmålene, ikke bare for Norge, men også resten av Norden, har Geopolitika intervjuet en av Norges fremste eksperter på sikkerhetspolitikk og nordisk forsvarssamarbeid: Per Erik Solli. Han er seniorforsvarsanalytiker i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved NUPI, seniorrådgiver ved Nord universitet, og i tillegg tilknyttet Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).
– Er de nordiske hærstyrkene i dag så godt integrert at de kan koordinere et effektivt forsvar mot et potensielt russisk angrep på et nordisk land – i det minste over en kortere periode?
– Ja, men i et krigsscenario med Russland er det lite sannsynlig at Finland, Norge og Sverige vil stå alene. Britiske og nederlandske og amerikanske styrker trener ofte i Norden, og det er derfor høyst sannsynlig at de vil være tidlig på plass i en slik situasjon.
– Skulle noe skje, er det likevel naturlig å starte med de nordeuropeiske landene. Her har vi Joint Expeditionary Force (JEF), som består av Storbritannia, Nederland, de fem nordiske landene og de tre baltiske. JEF har ikke kapasitet til å føre en storskala krig over tid, men er en hurtig reaksjonsstyrke som kan settes inn raskt i våre nærområder. NATO har også reaksjonsstyrker på beredskap som kan være til stede ila kort tid.
Les også: Fra Stockholm til Nord-Finland og Finnmark: Et svensk blikk på nordisk forsvarssamarbeid 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Nordisk sikkerhet i endring: Finland vil ha med Norge i front 🔒
