Den som kontrollerer algoritmene, styrer narrativet. Den som kontrollerer narrativet, styrer folkeopinionen. Den som styrer folkeopinionen får makt over politikken.
Det nylige tvangssalget av den amerikanske utgaven av den populære videodelingsappen TikTok (ikke hele selskapet globalt) til en investorgruppe ledet av den amerikanske milliardæren Larry Ellison er en svært viktig geopolitisk hendelse. Det viser ikke bare hvor essensielle sosiale medier har blitt i det globale mediemarkedet, men også hvor viktig det er å ha kontroll over algoritmene som styrer innholdsstrømmen til brukerne.
TikTok ble tilgjengelig på det amerikanske markedet i 2017 og ble raskt populær – spesielt blant unge. I løpet av de knapt åtte årene appen har vært tilgjengelig i USA, har den gitt en utenlandsk aktør innflytelse på den amerikanske folkeopinionen uten sidestykke – som allerede har hatt store politiske konsekvenser.
Helt frem til forrige uke kunne algoritmer, de facto kontrollert av USAs største geopolitiske rival, styre hvilket medieinnhold et stort antall amerikanere fikk servert på daglig basis – noe som innebar stor makt. Med realismen tilbake i internasjonal politikk, og i hybridkrigføringens tid, kan dette brukes som et våpen.
Konkrete utfall
Uavhengig av hva man måtte tenke om moralen av Israels militæraksjon i Gaza, mener mange – inkludert Benjamin Netanyahu selv – at TikTok er hovedgrunnen til den sterke økningen i anti-israelske og antisemittiske holdninger innad i USA – ved å bevisst fremme pro-palestinsk innhold på plattformen. Selv om det er vanskelig å kvantifisere akkurat hvor mye TikTok har bidratt til å snu den amerikanske folkeopinionen mot Israel, har den utvilsomt spilt en rolle.
Appen har sannsynligvis også bidratt til bestemte innenrikspolitiske utfall i USA som snart vil resultere i konkret politisk makt til uventede aktører. New Yorks kommende borgermester, den svært venstreorienterte – i henhold til amerikanske standarder – demokraten Zohran Mamdani, ville sannsynligvis aldri ha kunnet vinne demokratenes nominasjonsprosess uten drahjelp fra appen.
Å forme folkeopinionen
Uavhengig av hvor man står i den israelsk-palestinske konflikten, eller hva man måtte mene om Mamdani, er denne utviklingen foruroligende for fremtiden til ytringsfriheten. Det burde ringe en alarmbjelle hos alle som tror på demokrati og åpne politiske systemer at slik avgjørende påvirkningsmakt kan konsentreres på så få hender.
Les også: Når statsministeren satser på TikTok: Et geopolitisk og demokratisk selvmål
Det faktum at et slikt sosialt medium kan ha så stor innflytelse på de politiske holdningene til borgerne i åpne samfunn, er en direkte trussel mot alle demokratier. Fri flyt av informasjon er selve grunnforutsetningen for styresettet, og ligger som en grunnmur som resten av demokratiets bærebjelker bygges på. Uten dette fundamentet faller resten sammen.
Algoritmene
I dag er det algoritmene som bestemmer hvilke innlegg som dukker opp i innholdsstrømmen til forbrukere av sosiale medier og andre informasjonsdelingsplattformer, hemmelige – men i ulik grad. Algoritmene til Facebook, YouTube og TikTok er forretningshemmeligheter – lukket kildekode eller proprietær programvare – som ingen aktører utover selskapene selv har innsyn i.
X, tidligere kjent som Twitter, er hakket bedre. X-algoritmen er delvis åpen kildekode, med særlig fokus på koden som styrer anbefalingssystemet for «For deg»-tidslinjen. Men det finnes fortsatt problemer med X, da denne åpne kildekoden ikke er fullstendig. Det mangler blant annet jevnlige oppdateringer av det åpne kildelageret, noe som har ført til spørsmål om hvorvidt den offentlig tilgjengelige koden faktisk gjenspeiler algoritmen som er i bruk i samtiden.
Det som kan misbrukes, vil misbrukes
Uavhengig av om utenlands sosiale medieselskaper for øyeblikket er ikke-fiendtlig aktører som primært kun er ute etter å tjene penger og skreddersyr algoritmene sine deretter, er det opplagt at de kan misbrukes for å tjene realpolitiske formål. Ved enkle justeringer av algoritmene kan de lett anvendes til å subtilt manipulere de politiske oppfatningene til brukerne – til fordel for dem som kontrollerer dem.
Det faktum at algoritmer potensielt kan brukes til slike ondsinnede aktiviteter, er et stort problem i seg selv, selv om de som kontrollerer dem ikke har noen hensikt til å gjøre det per dags dato. Det at en slik sårbarhet eksisterer, er i seg selv et problem. Det gjør våre samfunn mottakelige for utenlandske innflytelsesoperasjoner som ikke har våre beste interesser for øye.
Les også: Sosiale mediers rolle i moderne terrorisme 🔒
De europeiske landene, som ikke kontrollerer noen av de større sosiale mediene, men er blant verdens største forbrukere av dem, er derfor svært sårbare for manipulering av folkeopinionen. Våre nåværende lover beskytter algoritmene til sosiale medier som bedriftshemmeligheter. Så, med dagens lovverk kan potensielt ondsinnede aktører i prinsippet utnytte hull i våre juridiske systemer for å fremme skadelig informasjon og drive ren propaganda uten at vi kan gjøre noe med det.
Nasjonal sikkerhetsrisiko
I ytterste konsekvens kan slike algoritmer, basert på lukket kildekode, være en nasjonal sikkerhetsrisiko, da de kan brukes til å bevisst polarisere våre samfunn. Gitt at de europeiske landene stadig blir mer heterogene, vil det være enkelt å skreddersy tidslinjen eller innholdsstrømmen til brukerne med den hensikt å bevisst sette grupper opp mot hverandre og så intern splid for å mane opp til politisk uro.
Som eksempelet fra TikTok i USA viser, trenger det ikke å ta lang tid i det hele tatt for å forme folkeopinionen ved bruk av målrettede algoritmer – det er kanskje kun snakk om noen få år. Og når katta først er ute av sekken, kan det være svært vanskelig – kanskje umulig – å få den tilbake igjen, med potensielt katastrofale konsekvenser for våre åpne samfunn.
Selv om disse sårbarhetene ikke nødvendigvis kommer til å utnyttes med det første, er dette en uakseptabel latent potensiell politisk sårbarhet som i prinsippet kan lamme våre land ved et museknappetrykk. Dette er rett og slett uakseptabelt, og våre politikere må ta grep – selv om kostnaden blir stor.
Løsning
Heldigvis finnes det en løsning, men den vil kreve mot til å utfordre svært mektige forretningsinteresser – og trolig både USA og Kina. Paradoksalt nok kan de to erkefiendene være enige om å bevare dagens status quo, ettersom de dominerer markedet for sosiale medier, og fordi plattformene i dag kan brukes som realpolitiske våpen.
Alle de europeiske landene (og andre land som vil henge seg på) må kreve at algoritmene til de største sosiale medieselskapene gjøres tilgjengelig for allmenheten gjennom åpen kildekode, som kan granskes i sanntid. Ved å stå sammen utgjør Europa en geoøkonomisk kraft som ikke kan ignoreres eller kues med trusler, ettersom disse sosiale medieselskapene har hundrevis av millioner av brukere på det gamle kontinentet.
En slik løsning vil forhåpentligvis føre til at algoritmene selvreguleres og ikke brukes til politisk propaganda, da datakyndige kan gå inn og undersøke algoritmen hvis noe føles galt. I tillegg kan det også opprettes en form for paneuropeisk politisk organ som overvåker algoritmene og regelmessig tester hvorvidt visse politiske narrativ bevisst fremmes av dem som kontrollerer dem.
Kritikerne av dette forslaget vil nok hevde at det er et angrep på ytringsfriheten, men det er heller motsatt. Å la eksterne aktører – med politiske og økonomiske interesser som ikke nødvendigvis samsvarer med våre egne – styre medienarrativet gjennom kontroll av algoritmer, undergraver direkte ytringsfriheten.
Skal det virkelig være slik at styrerommene til mektige teknologiselskaper i Silicon Valley eller i Beijing i prinsippet skal ha vetorett på hvilke politiske, økonomiske og kulturelle saker som skal og ikke skal se dagens lys og nå den offentlige debatten?
