Mer enn syv måneder etter de omstridte parlamentsvalgene ligger Georgias demokrati på respirator. Regjeringspartiet Georgisk drøm beveger seg i rekordfart mot full autoritarisme, og vedtar en rekke lover som truer selve eksistensen til et uavhengig sivilsamfunn. Partiledere truer jevnlig med å gå enda lenger og innføre et totalforbud mot store deler av opposisjonen.
Daglige protester fortsetter, men langt fra omfanget som ble sett i slutten av november, da statsminister Irakli Kobakhidze kunngjorde at Georgias EU-søknad i praksis ville bli lagt på is til 2028. Siden da har antallet falt fra hundretusener til bare noen få hundre trofaste demonstranter. Bevegelsen kan fortsatt mobilisere større folkemengder på viktige dager, som nasjonaldagene 9. april og 26. mai, men samlet sett er den ikke lenger sterk nok til å utgjøre en reell utfordring mot Georgisk drøms grep om makten.
De største opposisjonspartiene er kanskje i en enda verre situasjon enn protestbevegelsen generelt. De fire store alliansene som fikk seter ved valget i oktober 2024 boikotter alle Parlamentet og vender seg i økende grad mot hverandre. Den korte og skjøre enigheten som lot Georgias femte president, Salome Zourabichvili, opptre som en slags samlende figur og megler, er nå i ferd med å bryte helt sammen.
Alt i alt ser Georgia ut til å være på vei inn i en autoritær spiral, som setter over tre tiår med arbeid for å slippe unna Moskvas politiske sfære i revers. Men midt i de dystre utsiktene er det et presserende behov for å se på hva som må til for å få Georgia tilbake på den demokratiske veien. En full autoritær konsolidering i et tidligere urokkelig pro-EU-land som Georgia vil varsle dårlig for demokratiets utsikter i hele regionen.
Georgisk drøm: Velger makt fremfor framgang
Georgisk drøm kom til makten i 2012 som en bred koalisjon av for det meste pro-vestlige krefter og tilhengere av milliardæren Bidzina Ivanisjvili. I 2025 er bare sistnevnte igjen, ettersom Georgisk drøm nærmer seg et fullstendig brudd med Georgias geopolitiske orientering mot Europa, til fordel for en politikk som setter evig maktbevaring først, selv om det betyr økt russisk innflytelse.
Les også: Georgia: Rettsstaten rakner i det stille 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Georgias sikkerhetsdilemma: Balansering på kanten mellom “krig eller fred” 🔒
