Russland gjennomfører et større gjennombrudd på den ukrainske fronten. Vladimir Putin håper dermed å ha et viktig forhandlingskort i møtene med Donald Trump.
Mens det fredag 15. august finner sted et diplomatisk møte mellom USA og Russland i Alaska, ser en russisk offensiv i Donetsk oblast ut til å ha brutt gjennom de ukrainske forsvarslinjene noen dager i forveien. Dette gjennombruddet, på nær 20 kilometer, truer to store byområder i regionen som fortsatt er under ukrainsk kontroll. Den 13. august kunngjorde den ukrainske generalstaben offisielt at russiske styrker hadde trengt gjennom forsvaret nordøst for Pokrovsk, en by som har vært omstridt i flere måneder [1]. Russland skal ha tatt kontroll over flere steder etter en dobbel offensiv rettet mot nord. Denne manøveren omgår byen Dobropillia fra vest og kan på sikt sette den i fare. Den truer også veiene som leder til byen Kostiantynivka i øst.
En annen manøver, denne gangen mot vest, skal ha som mål å kutte veiene nordover fra den omstridte byen Pokrovsk og dermed true byen med omringing. Dersom russerne klarer å utnytte dette momentumet til en reell strategisk fordel, kan tilbakeslaget bli farlig både militært og politisk.
Et farlig gjennombrudd for de ukrainske forsvarslinjene
Den russiske manøveren setter en stor del av den ukrainske fronten i Donetsk oblast i fare.
Med en dyp fremrykning skal de russiske styrkene ha nærmet seg, og enkelte steder nådd, motorveien mellom Dobropillia og Kramatorsk (territorialvei T-05014 og 015) – en hovedforsyningslinje for den ukrainske fronten i regionen. Å kutte denne veien vil true balansen over flere kilometer og svekke forsvaret på flere punkter. Motorveien er den eneste som forbinder fronten (Pokrovsk–Myrnograd) med bakre områder ved Kramatorsk og Slovjansk. Etter tapet av Avdiivka i februar 2024 ble logistikken for denne linjen i stor grad omorganisert til dette området. Den russiske fremrykningen utgjør derfor en stor fare for sammenhengen i den ukrainske fronten.
Gjennombruddet utgjør en alvorlig trussel mot byene Pokrovsk, Dobropillia og Kostiantynivka. Fremrykningen skal allerede ha ført til at ni steder er tatt, og kan gjøre det mulig for russerne å kutte motorveien T-05015 som forbinder Pokrovsk med Dobropillia. Uten denne veien gjenstår bare forbindelsen fra Dnipropetrovsk oblast (internasjonal motorvei M30).
Les også: Russlands fremtid: Mellom sivilisasjon og stormaktsambisjon 🔒
Ved å legge press på Pokrovsk både fra sør og nå fra nord, kan russerne håpe at ukrainerne trekker seg tilbake gjennom sistnevnte og dermed forlater denne delen av Donetsk oblast. Dobropillia er også truet av offensiven. Mindre enn 10 kilometer skal skille den russiske inntrengningen fra dette logistikknavet, hvor T-05014, T-05015 og jernbanen møtes. Til slutt er også byen Kostiantynivka lenger øst truet med å havne i en knipetangsmanøver. Ved å kutte forsyningslinjene i nord kan russerne håpe å utmatte de ukrainske styrkene som forsvarer byen, eller tvinge dem til å trekke seg tilbake for å unngå risikoen for omringing – og dermed unngå en blodig bykamp.
Denne sonen, som var godt forsvart gjennom et nettverk av skyttergraver, har likevel gitt etter for presset i en krig der forsvar normalt har overtaket. Årsaken er et økende underskudd på soldater som strukturelt svekker den ukrainske hæren. 5. januar førte deserteringen av 1 700 soldater fra 155. brigade («Anne av Kyiv»), opplært i Frankrike, til at et systemisk problem i de ukrainske styrkene ble tydelig. Mangel på utstyr og dårlig ledelse ble identifisert som årsaker til avhoppet, før enheten i det hele tatt hadde nådd fronten[2]. Sammen med rekrutteringsvansker gjennom flere måneder, gjør dette at Ukraina mangler sårt tiltrengte styrker til å forsvare stillingene langs hele fronten. Ifølge president Volodymyr Zelensky mobiliserer Russland opptil 45 000 soldater i måneden, mens Ukraina bare mobiliserer 25 000[3].
En taktisk suksess som delvis hviler på bruk av droner
Den russiske fremrykningen skal ha vært mulig gjennom infiltrasjon av styrker bak fiendens linjer for å ta strategiske posisjoner rundt 8. august. Disse sabotasje- og rekognoseringsenhetene skal særlig ha blitt støttet og forsynt ved hjelp av droner. For de russiske styrkene er utfordringen nå å få frem forsterkninger og sikre befestede posisjoner for å dekke flankene i dette gjennombruddet – ellers risikerer de å bli omringet selv. Til dette kan russerne ta kontroll over de ulike gruveanleggene i området, som ukrainske styrker tidligere har brukt, og som gir visse forsvarsmessige fordeler.
Les også: Russland-ekspert: Trump er i et hjørne 🔒
Selv om det er usikkerhet om bruken av panserkjøretøy i offensiven, er den avgjørende rollen til droner bekreftet. De skal ha blitt brukt før offensiven for å ødelegge og minelegge veier og broer bak de ukrainske linjene, og dermed bremse tilførselen av forsyninger og forsterkninger til fronten. FPV-droner («first person view») skal også ha blitt brukt til å angripe kjøretøy på motorveiene T-05014 og 015, og slik svekket de ukrainske styrkene før angrepet[4]. Bilder skal også vise vellykkede russiske angrep 8. august mot jernbanestasjonen i Sinelnikovo, hvor forsyningstog passerer[5].
En maktdemonstrasjon få dager før toppmøtet med Washington
Fredag 15. august er det planlagt at USAs president Donald Trump og hans russiske motpart Vladimir Putin møtes i Anchorage, Alaska, på amerikansk jord. Dette markerer Putins første reise til USA siden 2007 – med unntak av et besøk til FNs hovedkvarter – og det første fysiske møtet mellom de to presidentene siden 2019. Ved å ankomme toppmøtet med militære seire kan Putin fremstå som en del av «vinnerlaget», en retorikk som forretningsmannen Trump har en spesiell forkjærlighet for. Ved å hevde at Russland er den eneste krigførende parten som vinner terreng, kan han gi Russland et bilde av å være en ustoppelig militærmakt, i håp om å påvirke Trump under de kommende fredsforhandlingene.
Fremrykningen mot byområdene Pokrovsk, Myrnohrad og Dobropillia (til sammen over 100 000 innbyggere før februar 2022) samt Kostiantynivka, Druzjkivka, Kramatorsk og Slovjansk (450 000 innbyggere) vil kunne gi Vladimir Putin bevis på en gradvis og kontinuerlig erobring av Donetsk oblast, ett av hans krigsmål. En vellykket operasjon vil gi ham et sterkt forhandlingskort, særlig fordi Trump-administrasjonen allerede er lite villig til å gi uforbeholden støtte til Volodymyr Zelenskyj. Moskva kan da til og med komme til å be Washington om en formell anerkjennelse av Donetsk oblast som russisk territorium – et nytt steg i erobringen av Ukraina.
En desperat situasjon for Ukraina?
Situasjonen fremstår derfor som kritisk for ukrainerne. Hvis den russiske fremrykningen fortsetter i området, er store deler av logistikkapparatet til den ukrainske fronten i Donetsk truet. Det kan utløse en kjedereaksjon som forverrer situasjonen på andre strategisk viktige steder. Tapet av det defensive fortrinnet som nettverket av skyttergraver ga, kan også skape problemer med å stabilisere fronten i fremtiden, ettersom hæren ikke har nok mannskap til å ta initiativet tilbake. I tillegg er det flate terrenget lett å krysse. Russlands erobring av byområdene vil være et stort tap for Ukraina, og vil ytterligere styrke Russlands faktiske kontroll over Donetsk oblast.
Les også: Amerikansk analytiker om Russland, Ukraina og NATO: – Ta Trump seriøst 🔒
Infiltrasjonen av russiske styrker skaper også et betydelig taktisk problem. Skjult bak de ukrainske linjene er de vanskelige å oppdage, og denne uoversiktlige situasjonen kan til og med føre til utilsiktet ild mot egne styrker, slik det skjedde i 2022. Den tidligere kommandanten for den 12. Azov-brigaden i Ukrainas nasjonalgarde, Bohdan Krotevych, har til og med advart presidenten offentlig om den «katastrofale» situasjonen på linjen Pokrovsk–Kostiantynivka[6].
Likevel er det for tidlig å snakke om en reell erobring av området av russiske styrker. Disse offensivene er trolig utført av infiltrasjonsstyrker. Så lenge russerne ikke har ubestridt kontroll over de omstridte landsbyene, kan Ukraina fortsatt gjenerobre dem. Dersom russiske forsterkninger mislykkes i å nå posisjonene, kan en motoffensiv når som helst snu situasjonen. Kyiv har dessuten kunngjort at 1. Azov-korps er sendt ut for å forsøke å gjenvinne det tapte området[7]. Denne enheten utmerket seg under forsvaret av Mariupol og regnes som en av de mest erfarne. Situasjonen på bakken fremstår kaotisk, uten en klart definert frontlinje. De spredte russiskokkuperte områdene er ikke tilstrekkelige til å fastslå full kontroll over territoriet. Dette kan gi Ukraina en mulighet til å ta initiativet.
Sluttnoter
[1] Generalstaben i den ukrainske hæren, Situasjonsrapport 13. april 2025 https://www.facebook.com/GeneralStaff.ua/posts/pfbid036R3WeVWtMR98MUat7amSwjPY4zNo1dVjmwsVideqR9VU5LeK4cVc6aVyELZ9KK6ul).
[2] Pugnet, Aurélie, «L’Ukraine tente de résoudre le problème des désertions massives de ses troupes», Euractiv, 20 janvier 2025 (https://www.euractiv.fr/section/ukraine/news/lukraine-tente-de-resoudre-le-probleme-des-desertions-massives-de-ses-troupes/).
[3] Fornusek, Martin, «Russia mobilizes 40,000–45,000 troops per month, Ukraine 25,000–27,000, Zelensky says», The Kyiv Independent, 28. mai 2025 (https://kyivindependent.com/russia-mobilizing-40-000-45-000-troops-per-month-ukraine-25-000-27-000-zelensky-says/).
[4] Gibson, Olivia et al., «Russian Offensive Campaign Assessment, August 11, 2025», Institute for the Study of War, 11 août 2025 (https://www.understandingwar.org/backgrounder/russian-offensive-campaign-assessment-august-11-2025).
[5] «Footage of the aftermath of the attack on Sinelnikovo last night», Dnepr Express, 9. August, 2025 (https://www.youtube.com/shorts/uZP2sjKlOHc).
[6] Bohdan Krotevych sur X (https://x.com/BohdanKrotevych/status/1954987845698965587).
[7] 1. Azov-korps i Ukrainas nasjonalgarde, «Erklæring fra 1. Azov-korps i Ukrainas nasjonalgarde», 12. august 2025 (https://x.com/azov_media/status/1955214981961503112).
Russlands hær har lært – og blitt farligere siden krigens begynnelse 🔒
