Europa må velge side i teknologikrigen for å beholde USAs sikkerhetsparaply på kontintentet.
Donald Trumps comeback har ført til hektisk aktivitet i Europas maktsentra. Med NATO-toppmøtet i Haag som nærmer seg mot slutten av juni – alliansens første samling etter Trumps gjenvalg – står Europa overfor et brutalt valg: Stille seg bak USAs teknologipress mot Kina, eller risikere at den amerikanske sikkerhetsparaplyen forsvinner.
I NATOs strategiske konsept, vedtatt i Madrid i 2022, introduserte det transatlantiske strategiske vokabularet Kina for første gang som en felles bekymring for den politisk-militære alliansen.
«Folkerepublikken Kinas uttalte ambisjoner og tvangspregede politikk utfordrer våre interesser, vår sikkerhet og våre verdier,» heter det i dokumentet. Videre erkjenner det Kinas «ondsinnede hybride og digitale operasjoner samt konfronterende retorikk og desinformasjon som retter seg mot allierte og undergraver alliansens sikkerhet».
I fjor, under NATOs 75-årsmarkering i Washington, erkjente allierte at Kina «har blitt en avgjørende bidragsyter til Russlands krig mot Ukraina gjennom sitt såkalte partnerskap uten grenser og sin omfattende støtte til Russlands forsvarsindustrielle base».
Selv om de allierte er enige i disse vurderingene, er NATOs europeiske medlemmer fortsatt langt unna en felles trusseloppfatning overfor Beijing.
Les også: Halvledernes sentrale rolle i global geopolitikk 🔒
Frankrike nektet for eksempel å åpne et NATO-kontor i Japan i 2023 for ikke å utvide NATOs mandat utover det euro-atlantiske området. Ungarn tildelte nylig en anbudskontrakt til et kinesisk selskap for å levere jernbanetransport til den ungarske hæren.
I den andre enden av spekteret har Romania siden 2021 holdt økonomiske aktører med Kina-tilknytning borte fra sine største infrastrukturprosjekter. Italia forlot også Belte-og-vei-initiativet i 2023, og de baltiske landene har tatt ytterligere skritt i sin strategi for å redusere avhengigheten av upålitelige partnere.
Europa, velg side
Etter hvert som stormaktsrivaliseringen mellom USA og Kina trolig tiltar, særlig under de nye tollkrigene til Trump, kan ikke Europa fortsette å være tilskuer og samtidig nyte den amerikanske sikkerhetsparaplyen som garanti.
Trump-administrasjonen har tydelig advart europeiske beslutningstakere om at de ikke lenger kan ta USAs sikkerhetsforpliktelser for gitt. I tillegg signaliserte visepresident JD Vance at USA kan redusere sin støtte til NATO dersom EU forsøkte å regulere amerikanske sosiale medieplattformer.
Europeiske ledere kan forsøke å sikre Trumps støtte til NATO ved å vise vilje til å begrense Kinas innflytelse – særlig innen kritisk infrastruktur. Et europeisk løfte i Haag kan dermed begynne med en tydelig forpliktelse til å redusere avhengigheten av kinesisk 5G-teknologi, ettersom teknologi er en kjernefaktor i rivaliseringen mellom USA og Kina.
Til tross for nesten fem år med EU-arbeid for å kutte ut kinesisk maskinvare fra blokkens 5G-nett, viser nye data at 17 av 27 EU-land fremdeles bruker kinesiske teknologiselskaper som Huawei og ZTE i sine nett.
Les også: Beijings lange arm: Hvordan Kina former EU innenfra 🔒
Dette viser nøling fra Europas side med å støtte USAs innsats for å sikre trygge og rene nettverk, og det skaper kompliserte gjensidige avhengigheter til en geopolitisk aktør med en uklar utenrikspolitisk agenda som er strategisk på linje med Russland, Europas største sikkerhetstrussel.
Å stenge kinesiske økonomiske aktører ute fra europeiske 5G-nett ville vise ansvarlighet og representere en strategi for å oppnå Trumps velvilje, og dermed utsette en mulig tilbaketrekking av amerikanske tropper fra europeisk jord.
Til tross for dette er teknologisk tilpasning mer enn et taktisk grep for å blidgjøre Trump-administrasjonen og hindre at den forlater NATO. Den amerikanskledede innsatsen for å motvirke kinesisk teknologisk dominans krever et nettverk av pålitelige partnere som er villige til å ta vanskelige økonomiske valg nå for å sikre langsiktig strategisk fordel og borgernes sikkerhet.
Europas beslutninger i dag om kinesisk teknologi vil trolig avgjøre om det transatlantiske samarbeidet forblir robust eller sprekker under vekten av motstridende interesser. Ved å sette USA først i konkurransen med Kina sikrer Europa paradoksalt nok sin egen fremtidige velstand, samtidig som det styrker alliansen som har bevart freden på kontinentet i 76 år.
