USA bærer NATO på ryggen mens europeiske ledere sover.
Donald Trump har i årevis fått kritikk for sin harde retorikk mot NATO-allierte og sin vektlegging av “America First”-politikken. Likevel er det viktig å forstå hvorfor han inntar denne posisjonen – og når vi ser på den økonomiske fordelingen av forsvarsutgifter innen NATO, blir det tydelig at Europa har sovet i timen. Tross gjentatte advarsler har europeiske land unnlatt å ta sin del av ansvaret, og Trump er ikke alene om å påpeke denne ubalansen.
En økonomisk skjevfordeling
I 2023 utgjorde NATOs samlede forsvarsutgifter omtrent 1,3 billioner amerikanske dollar. USA alene sto for hele 875,6 milliarder dollar, noe som tilsvarer over 67 % av totalen. Til sammenligning brukte alle de europeiske NATO-landene, inkludert Canada, kun 419,2 milliarder dollar. Tyskland, Europas største økonomi, brukte 68,1 milliarder dollar (1,76 % av BNP), mens Frankrike og Storbritannia lå på henholdsvis 56,6 milliarder dollar (1,90 %) og 74 milliarder dollar (2,33 %).
Trump har gang på gang påpekt denne skjevfordelingen. Allerede i sin første periode krevde han at NATO-landene oppfylte sitt løfte om å bruke minst 2 % av BNP på forsvar – en forpliktelse de selv har undertegnet. Likevel har mange land fortsatt å ligge under denne terskelen, noe som gjør at USA i praksis subsidierer europeisk sikkerhet.
Europeisk passivitet – et valg, ikke en nødvendighet
Europa har hatt muligheten til å bygge opp en troverdig forsvarsevne, men har i stedet lent seg på USA. Dette er ikke et spørsmål om økonomisk kapasitet – EU er verdens nest største økonomi etter USA. Problemet er mangel på vilje og en dyp strategisk naivitet. I årtier har europeiske ledere prioritert velferdsstater, klimapolitikk og byråkratiske strukturer fremfor å sikre militær beredskap.
Dette kan sammenlignes med sitatet fra The Rings of Power: “From the beginning, a part of us knew. A part of us saw. But we wanted what was offered. So, we blinded ourselves to what it truly was.” Europa har lenge sett signalene fra Washington, men har valgt å ignorere dem fordi de har nytt godt av det amerikanske sikkerhetstaket. Nå som trusselen fra Russland er mer reell enn på lenge, våkner man til en ny virkelighet hvor USA ikke lenger er villig til å ta den økonomiske byrden alene.
Les også: Italiensk analytiker: – Meloni i skvis mellom USA og Europa 🔒
J.D. Vance talte også på sikkerhetstoppmøtet i München, hvor europeiske ledere etterpå sprang rundt som hodeløse høns. Fra mitt perspektiv var det Vance sa, at Europa ikke har prioritert sikkerhet – det har USA gjort. Dere kaller dere partnere, men hvor er partnerskapet når USA betaler størsteparten av gildet?
Så hadde vi det famøse møtet i det Ovale kontor, hvor Ukrainas president Zelenskyj ble rett og slett utsatt for mobbing og en bøllete opptreden som mangler sidestykke i diplomatisk historie. Men om vi legger bort alt det følelsesmessige, så er det Trump gjør, kun noe han allerede har sagt lenge før han ble president – og før han en gang var nominert til presidentkandidat for sin andre periode. Likevel springer europeiske ledere rundt som hodeløse høns. Derfor er det utrolig godt å se at Storbritannias statsminister Keir Starmer og Frankrikes president Emmanuel Macron setter seg i førersetet og staker ut en kurs. Europa trenger klare og tydelige ledere, ikke vinglete politikere som stikker hodet i sanden og klager på USA.
Trump som varsleren
Trump representerer en brytning med tidligere amerikanske ledere som har akseptert europeisk passivitet. Hans krav om rettferdig byrdefordeling er ikke kun et personlig politisk prosjekt, men en nødvendighet for USAs bærekraftige strategiske posisjon. Når europeiske land klager over at Trump stiller harde krav, er det verdt å spørre: Hvorfor skal amerikanske skattebetalere subsidiere et kontinent som er økonomisk velstående nok til å forsvare seg selv?
Dersom europeiske ledere ikke tar ansvar nå, risikerer de en fremtid hvor USA ikke lenger er en garantist for deres sikkerhet. Trump har allerede hintet om at han kan trekke USA ut av NATO dersom han ikke ser en reell innsats fra de europeiske allierte. Dette er ikke tomme trusler – det er en realpolitisk vurdering basert på en dyp økonomisk ubalanse.
Oppsummering
Donald Trumps “America First”-politikk må forstås i lys av denne realiteten. Hans krav om at NATO-landene tar ansvar for sin egen sikkerhet er ikke en impulsiv handling, men en logisk konsekvens av tiår med europeisk unnfallenhet. Spørsmålet Europa nå må stille seg er: Ønsker vi å våkne opp til en ny sikkerhetspolitisk virkelighet og ta ansvar, eller skal vi fortsette å lukke øynene og håpe at USA fortsetter å bære byrden alene?
Valget er Europas – men tiden for å handle er nå.
Amerikansk analytiker om Russland, Ukraina og NATO: – Ta Trump seriøst 🔒
