På dagen for 33-årsjubileet for folkeavstemningen om uavhengighet minnes Ukraina en skjellsettende begivenhet som endret landets fremtid for alltid.
Den 1. desember 1991 bekreftet ukrainerne sin støtte til uavhengighet i en folkeavstemning som samlet hele nasjonen. Med hele 90,92 prosent «ja» til spørsmålet om å stadfeste uavhengighetserklæringen, viste folket et tydelig ønske om frihet skriver Ukrinform.
– Dette var en bekreftelse av uavhengighetserklæringen vedtatt av Verkhovna Rada 24. august samme år, sa kilder til Ukrinform. Vedtaket ble da støttet av 346 representanter.
Massiv støtte fra hele landet
Uavhengigheten fikk flertall i alle regioner, noe som understreket den brede støtten blant folket. Selv på Krim-halvøya stemte 54,19 prosent for, mens Sevastopol fulgte tett med 57,07 prosent.
I Donetsk, Luhansk, Odesa og Kharkiv var støtten over 80 prosent, og i flere vestlige regioner som Lviv, Ternopil og Ivano-Frankivsk var tallet overveldende – mer enn 95 prosent sa ja til uavhengighet.
Ukrainas vei til frihet
Dette markerer tredje gang på 350 år at Ukraina har erklært uavhengighet. Den historiske folkeavstemningen ga juridisk styrke til erklæringen, som bekreftet at Sovjetunionen ikke lenger eksisterte som internasjonal rettslig aktør.
– En ny selvstendig stat, Ukraina, tok sin plass på det globale kartet, opplyser eksperter om betydningen av avstemningen.
En ny start
Kort tid etter folkeavstemningen anerkjente Polen og Canada Ukrainas uavhengighet 2. desember 1991, etterfulgt av de baltiske statene Litauen og Latvia den 4. desember. Samtidig valgte ukrainerne sin første president, Leonid Kravtsjuk.
Les også: Ukraina feirer sin 33. uavhengighetsdag fra Sovjetunionen
I dag, mens Ukraina fortsatt kjemper mot Russlands angrepskrig som begynte i 2022 som en fortsettelse på aggresjonen i 2014, minnes folket denne milepælen som en påminnelse om deres uavhengighet og motstandskraft.
Russlands manglende aksept for ukrainsk uavhengighet
Til tross for at Moskva offisielt anerkjente Ukraina som en selvstendig stat, har russiske ledere aldri akseptert det ukrainske folkets valg. Allerede i 1991 forsøkte de å bagatellisere uavhengighetsambisjonene som politisk spill, og utfallet av folkeavstemningen skal ha kommet som et sjokk.
Kreml har siden den gang holdt fast ved en doktrine som avviser Ukraina som en legitim stat. President Vladimir Putin har gjentatte ganger hevdet at Ukraina er en kunstig konstruksjon og at ukrainerne «egentlig er russere».
Den retorikken har forsterket seg etter den russiske invasjonen i 2022. Putin omtaler ukrainsk territorium som «historisk russisk land» og har iverksatt tiltak for å utslette ukrainsk identitet i okkuperte områder.
– Enhver som nå krever våpenhvile i Ukraina må ta hensyn til den folkemordaktige naturen i Russlands krig, uttalte UWC-president Paul Grod.
Den ukrainske verdenskongressen oppfordrer verdenssamfunnet til å opprettholde sin støtte til Ukraina i en tid hvor nasjonens fremtid står på spill.
– Putin ser på Ukrainas eksistens som en trussel mot Russland og er villig til å betale en høy pris for å utslette ukrainsk statlighet, la han til.