President Trump hadde rett: USA bør ikke automatisk beskytte en alliert som aktivt søker en atomkonfrontasjon.
Man kan ikke nevne navn, men jeg har nylig hatt noen samtaler i privat med tjenestepersoner fra nordvest-Europa, og de er mer forbannet på sine baltiske motparter enn på både Trump eller Biden.
Og med god grunn, kan man legge til. Aldri i nyere tid har det vært mer krigerske og hensynsløse protektorater. Så mye at det ser ut til å være nesten en naturlov at jo mindre et protektorat er, beliggende i nærheten av en jevnbyrdig rival, jo større er den hysteriske galskapen hos dets politiske ledere.
Vurder de nylige uttalelsene. «Akkurat som Tsjekkoslovakia ikke tilfredsstilte Hitler, vil Ukraina ikke tilfredsstille Putin,» sa Litauens president Gitanas Nauseda nylig, og la til at Putin bare kan stoppes med makt.
Ikke for å bli overgått, tvitret presidenten i Latvia, Edgars Rinkevics, sin støtte til president Macron: «Vi bør ikke trekke røde linjer for oss selv, vi må trekke røde linjer for Russland og vi bør ikke være redde for å håndheve dem. Ukraina må vinne, Russland må beseires. Russland delenda est!»
Husker du da noen skrev hvordan Finlands inntreden i NATO endelig ville tillate USA å slutte å forsørge kontinental-Europa? Her er den finske utenriksministeren som nekter å «utelukke» å sende vestlige tropper i Ukraina. Kaja Kallas, statsministeren i Estland, gjentok sentimentet.
Hvorfor lytter vi til disse galningene og behandler dem som våre likeverdige innen NATO? Hvorfor skal vi ta folk alvorlig når de hevder de vil gi et land med 6.000 atomvåpen Kartago-behandlingen? Den totale kombinerte befolkningen i de tre baltiske statene og Finland er under 12 millioner mennesker. Hva mener dere med «vi», trofaste venner?
Selvfølgelig er den hovedansvarlige i denne plutselige oppflammingen Frankrike. Emmanuel Macron—som føler at Tyskland er svak som leder av EU, ser at de britiske toryene står overfor en valgmassakre, og selv står overfor et tøft valg hjemme—har plutselig endret sin melodi og prøver å danne en blokk innen en blokk, ved å alliere Frankrike med de baltiske statene. Amerikanerne, britene og tyskerne forstår med rette hvor hensynsløst dette er, og er imot det. POLITICO rapporterte at «Frankrikes topp-partnere i NATO, inkludert USA, Storbritannia og Tyskland, [måtte] klargjøre at de ikke ville sende tropper.»
Les også: Under lupen: Baltikums russiske minoritet og trusselen innenfra 🔒
Men dette er kun Frankrike som oppfører seg som Frankrike. En historisk stormakt med atomvåpen, som prøver å utnytte det europeiske vaktvakuumet. Macrons retorikk om å kalle Russland en eksistensiell trussel er bare det: retorikk. Det er ingen måte Macron tror på det han sier, og det er kun en del av et maktspill for å oppnå EU-lederskap, for å være primus inter pares (den første blant likemenn) i Europa mot Storbritannia, og spesielt Tyskland. Retorikken i seg selv er hensynsløs. På den annen side, motivasjonen for Baltikum er helt annerledes, som jeg har skrevet.
Det er en enkel måte å stoppe dette tøvet på. Presidenten i USA og hans Nasjonale sikkerhetsråd har så langt spesifisert at de nekter å sende tropper til Ukraina under noen omstendigheter, med mindre NATO blir direkte angrepet. Denne situasjonen krever at de går litt lenger. Hvis et baltisk land bestemmer seg for å gå til krig med Russland, sammen med Frankrike, er de fri til å gjøre det. Ethvert gjengjeldelsesangrep på deres hjemterritorium eller militære eiendeler på havet, uansett hvor uforholdsmessig, vil ikke automatisk utløse NATOs Artikkel 5.
Og dette bør gjøres eksplisitt klart for både vest- og østeuropeere. NATO er en forsvarsallianse. Når du er i klubben, er du i den. Men hvis du åpner dørene og prøver å slå noen utenfor, bare for å forvente at de andre klubbmedlemmene skal gå og forsvare deg, så beklager, men da er du på egen hånd. Klubber har vegger. Man kan holde seg trygg på innsiden, på betingelse av at man ikke starter en slåsskamp på utsiden.
President Trump hadde rett. Vi bør ikke forsvare noen som er likegyldige overfor kollektiv sikkerhet og søker en atomkonfrontasjon. Gitt at presidentens etiske forpliktelser primært er å forsvare sitt folk og holde dem trygge, inkluderer det å minimere sjansene for en atomkonflikt. Tiden har kommet for protektoratene å internalisere dette. Hvis de ønsker å dra Amerika inn i krig, eller iverksette en atomkonflikt, vil de bli behandlet som fiender av det amerikanske folket.
Denne kronikken ble først publisert i The American Conservative og har blitt oversatt fra engelsk.
Litauen: Fra Moskvas bikkje i vest til Vestens vaktbikkje i øst 🔒
