Iraks regjering har innledet en hastetterforskning etter at Saudi-Arabia opplyste at droneangrepet som stanset landets viktige oljeledning øst–vest, ble utført fra Irak.
Kortversjonen
- Irak har startet gransking etter at Saudi-Arabia hevdet et droneangrep mot en oljeledning kom derfra.
- Angrepet skaper store utfordringer for statsministeren som har lovet å få irakiske militser under statlig kontroll.
- Eksperter påpeker at det blir svært krevende å redusere iransk innflytelse og avvæpne mektige grupper nå.
Statsminister Ali al-Zaidi har også avsatt den militære sjefen i Maysan-provinsen, som ifølge saudiarabiske myndigheter var området dronene ble sendt fra. Ingen gruppe har påtatt seg ansvaret for torsdagens angrep, skriver Financial Times.
– Irak gjentar sin forsikring om at landets territorium og luftrom ikke skal være et utgangspunkt for angrep mot noe land, heter det i en uttalelse fra statsministerens kontor.
Angrepet øker presset på al-Zaidi, som har lovet å avvæpne irakiske militser og få alle våpen under statlig kontroll. Flere av militsene står nær Iran og er blant de mektigste politiske og militære aktørene i Irak.
Analytikere mener imidlertid at oppgaven blir svært vanskelig, særlig samtidig som USA trekker sine gjenværende soldater ut av landet og de Iran-vennlige gruppene er blitt styrket av krigen USA og Israel innledet mot Iran i februar.
– I mer enn 20 år har Iran vært den viktigste aktøren i Irak, og tanken om at iransk innflytelse kan reduseres midt i en krig med USA, er absurd, sier Irak-ekspert Toby Dodge ved London School of Economics.
Irakiske «motstandsgrupper» har i flere år samarbeidet med Irans revolusjonsgarde, som har bevæpnet og trent sjiamuslimske militante grupper med ideologisk tilknytning til det iranske regimet, ifølge avisen.
Les også: Den islamske revolusjonsgarden – Irans sanne hersker 🔒
Forbindelsene har blitt en større sikkerhetsutfordring etter krigsutbruddet i februar. Angrep fra Irak har da vært rettet mot Saudi-Arabia og Kuwait. De forente arabiske emirater opplyste i mai at en drone som utløste en brann ved yttergrensen til atomkraftverket Barakah, var sendt opp fra Irak.
I juli gjennomførte USA og Saudi-Arabia felles angrep mot militser i Irak. De oppga at dette var gjengjeldelse for droneangrep mot amerikanske militæranlegg og saudiarabisk energiinfrastruktur.
Saudi-Arabia har sagt at landet ikke vil svare på angrepet mot oljeledningen «på dette stadiet», men i stedet støtte den irakiske regjeringens arbeid. Kongeriket er samtidig under press fra Houthi-opprørerne i Jemen, som har sendt missiler og droner mot saudiarabiske oljeanlegg.
Michael Knights, analysesjef i rådgivningsselskapet Horizon Engage, sier de irakiske militsene har gjennomført langt flere angrep i denne krigen enn i tidligere kampanjer. Han sier gruppene også har stilt utskytningssteder til disposisjon for iranske mellomdistanseballistiske missiler avfyrt fra Irak og styrket båndene til houthiene.
Al-Zaidi, som tiltrådte i mai som kompromisskandidat i Iraks splittede politiske system, satte etter et møte med USAs president Donald Trump i juli en frist ved utgangen av måneden for å få alle våpen under statlig kontroll. Fristen sammenfaller med USAs frist for å trekke sine siste styrker ut av Irak.
Enkelte Iran-tilknyttede grupper har signalisert at de vil overlate våpnene til staten, mens Kata’ib Hizbollah har motsatt seg alle forsøk på avvæpning. Dodge mener statsministeren har lovet for mye overfor USA.
– Iranerne har vært der i årevis og opererer der hver dag. De er tyngdekraften, mens amerikanerne er en flyktig tilstedeværelse som så forsvinner, sier han.
Irak etter det iranske sjokket: Sekundær front eller strategisk vippepunkt? 🔒
