Pave Frans døde dagen etter påske, etter flere ukers sykdom. Slutten på et pontifikat som vil splitte analytikerne like mye som det har forvirret de kristne.
I går, på balkongen til loggiaen ved Peterskirken, klarte Frans bare å uttale noen få ord under påskebenediksjonen. Bak den pontifikale prakten og Vatikanets kulisser fremsto mannen som sterkt svekket. Selv om de offisielle kunngjøringene meldte om bedring og at han var på vei til å komme seg, viste bildene en utmattet mann uten krefter. Frans døde dagen etter påske, noe som for en kristen har en særlig symbolsk betydning.
Et pontifikat av symboler
Historikerne vil gjøre opp regnskapet for et pontifikat som ikke manglet skjønnhet og lys, men som også hadde sine mørke sider.
Møtet med patriark Kirill på Cuba, reisen til Irak i Abrahams fotspor og den stadige samtalen med den muslimske verden vil stå igjen som kjennetegn ved et pontifikat med intens diplomatisk innsats.
Men Frans’ autoritære lederstil endte med å gjøre mange trøtte, også i Roma. Etter hvert la det seg en tung stillhet over Vatikanet. Under sykdomsperioden var likegyldighet normen i Romas gater, langt fra den begeistringen som ble vist for Johannes Paul II og Benedikt XVI. Kardinalene måtte organisere bønner på Petersplassen for at noen få troende skulle slutte seg til dem, langt fra byens travle liv.
Les også: Pave Frans styrte Kirken fra sykehuset – 38 dager med ledelse og fredsbudskap
Ved de generelle audiensene, og dette har pågått i flere år, var det stadig færre til stede, og i alle fall langt færre enn under det forrige pontifikatet. I motsetning til Benedikt XVI, hvis bøker ble store salgssuksesser, solgte ikke Frans’ bøker. Etter den første tids mediejubel trakk den folkelige begeistringen seg gradvis tilbake. Menn som ble fjernet i unåde på innfall, og rettssaker som satte rettssikkerheten til side – som i tilfellet med kardinal Becciu – svekket til slutt støtten fra kurien.
Dette pontifikatet vil bli husket for sterke bilder og slagkraftige uttrykk som fanget vår samtid, som «en verdenskrig i små deler» og «globaliseringen av likegyldighet». Hans kamp for verdigheten til migranter og forsømte mennesker, mot det han kalte «bruk‑og‑kast‑kulturen», gjorde også inntrykk. De teologiske vaklingene og de hastige beslutningene frastøtte derimot en del av de troende og av presteskapet. Selv om kjærligheten til paven og støtten til Peters etterfølger aldri sviktet, ble båndet til Bergoglio gradvis løsnet.
Vatikanet og den katolske verden går nå inn i en sørgeperiode, med et konklave som vil begynne om 15 til 18 dager og valget av en ny pave som vil få en tung oppgave.
Pave Frans utnevner Søster Petrini som første kvinnelige leder for Vatikanets guvernorat
