Fra 1. juli trer en rekke nye lover og regler i kraft. Flere av de viktigste endringene handler om nasjonal sikkerhet, kraftberedskap, datasentre, migrasjon, forsvar og handel med Russland og Belarus.
Norge får fra 1. juli flere nye regler som peker i samme retning: Staten vil ha bedre kontroll over kritisk infrastruktur, digitale tjenester, energiforsyning og migrasjon.
Regjeringens oversikt over lov- og regelendringer viser at mange av endringene ikke bare handler om vanlig forvaltning, men også om beredskap i en mer urolig tid.
Særlig tre områder skiller seg ut: kontroll med datasentre, prioritering av strøm til samfunnskritiske formål og skjerpet beredskap i kraftforsyningen.
Strengere kontroll med datasentre
Datasentre får nye plikter fra 1. juli. Formålet er å styrke nasjonal sikkerhet og bekjempe kriminalitet.
Operatørene må ha oppdatert informasjon om kundene sine. Dersom kunder plasserer fysisk utstyr i datasenteret, må det også være kjent hvor utstyret står.
Datasenteroperatører får også plikt til å utlevere kundeinformasjon til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, PST, politiet og påtalemyndigheten. Dette skal kunne skje for å forebygge, avverge og stanse lovbrudd, men også for å ivareta nasjonal sikkerhet.
I tillegg må operatørene ha en representant i Norge som kan møte fysisk og har fullmakt til å følge opp henvendelser fra myndighetene.
Endringen kommer i en tid der datasentre ikke lenger bare ses som næringsbygg, men som del av den digitale grunnmuren i samfunnet. Spørsmålet om hvem som eier, bruker og kontrollerer digital infrastruktur er blitt langt mer sikkerhetspolitisk enn tidligere.
Strøm kan prioriteres av sikkerhetshensyn
Energiloven endres også. Fra 1. juli kan Kongen i statsråd pålegge nettselskaper å prioritere en bestemt strømkunde dersom det er nødvendig av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser.
Dette kan få betydning i situasjoner der krafttilgang blir avgjørende for forsvar, beredskap, industri eller annen kritisk virksomhet.
Samtidig skjerpes kravene til reparasjonsberedskap i kraftforsyningen. Nettselskapene må i større grad planlegge ut fra risiko, og beredskapen skal dimensjoneres for sabotasje mot minst to anlegg.
Dette peker mot en ny sikkerhetspolitisk virkelighet også i energisektoren. Kraftnettet behandles i økende grad som et mulig mål for sabotasje, ikke bare som vanlig infrastruktur.
Høyere toll mot Russland og Belarus
På det geoøkonomiske området innføres det økt toll på import av landbruksvarer og kunstgjødsel fra Russland og Belarus.
Tiltaket føyer seg inn i den bredere økonomiske avstanden mellom Norge og Russland etter fullskalainvasjonen av Ukraina.
Les også: Nye regler fra 1. juli åpner for å prioritere strøm til nasjonal sikkerhet
Kunstgjødsel er samtidig en strategisk vare. Den er viktig for matproduksjon, landbruk og forsyningssikkerhet. Derfor handler endringen ikke bare om handelspolitikk, men også om hvordan Norge reduserer avhengighet av Russland og Belarus i viktige verdikjeder.
Også regelverket for internasjonal handel med tjenester justeres. Målet er å unngå dobbeltbeskatning i nye merverdiavgiftsregler for internasjonal tjenestehandel.
Forsvar og sikkerhetsanskaffelser
Forsvarsdepartementet øker grensen for når anskaffelsesregelverket gjelder. Fra 1. juli heves grensen fra 100 000 til 500 000 kroner ekskludert merverdiavgift.
Det betyr at mindre forsvars- og sikkerhetsanskaffelser kan gjennomføres enklere enn før.
I tillegg får flere utdanninger i Forsvaret mulighet til å gi formell dokumentasjon og studiepoeng, på linje med sivile fagskoleutdanninger. Det kan styrke Forsvarets utdanningssystem i en tid der personell, kompetanse og teknisk kapasitet er blitt en knapp ressurs.
Migrasjon og asyl strammes inn
Norge innfører også deler av EUs nye migrasjons- og asylregelverk. Dette er knyttet til EUs pakt for migrasjon og asyl, som skal styrke kontrollen med ulovlig migrasjon og hindre sekundærmigrasjon i Europa.
Fra 1. juli blir det heller ikke lenger adgang til å klage over avslag på forlengelse av kollektiv beskyttelse. Personer som får avslag, kan likevel kreve at den opprinnelige asylsøknaden behandles individuelt.
UDI får også adgang til å unnlate asylintervju i flere saker enn i dag, blant annet dersom landinformasjon og praksis tilsier at det er høy sannsynlighet for avslag.
Mer digital og europeisk beredskap
Flere andre endringer peker i samme retning.
Politiet får adgang til å bruke reelle personopplysninger til testing og utvikling av informasjonssystemer, blant annet til politiarbeid og grensekontroll.
Norge gjennomfører også EUs regelverk om cybersikkerhetssertifisering. Det skal heve sikkerhetsnivået for digitale produkter og tjenester og gjøre norske sertifiseringer gyldige i hele EØS.
I finanssektoren åpnes det for regler om avansert testing av motstandsdyktighet mot cyberangrep. Det er en del av arbeidet med å sikre banker og finansforetak mot digitale trusler.
Samlet viser regelendringene hvordan norsk politikk beveger seg i retning av mer beredskap, sterkere statlig kontroll og tettere kobling til europeiske sikkerhets- og kriseregler.
juli-endringene er derfor ikke bare tekniske justeringer. De er et uttrykk for at Norge tilpasser lovverket til en tid der energi, data, migrasjon, forsyninger og finanssystemer i økende grad ses som sikkerhetspolitikk.
