Kunstig intelligens brukes nå aktivt i krig, men eksperter advarer om lav treffsikkerhet og manglende kontroll. Hva som faktisk skjer bak kulissene, er fortsatt uklart.
Bruken av kunstig intelligens i krig har fått økt oppmerksomhet etter angrepene mot Iran i slutten av februar. USA og Israel skal ha truffet over 1000 mål det første døgnet alene, skriver France 24.
Kortversjonen
- Eksperter advarer om lav treffsikkerhet og manglende kontroll når kunstig intelligens nå brukes aktivt i krig.
- USA og Israel skal ha truffet over 1000 mål det første døgnet; senere opplyste general Brad Cooper at mer enn 5500 mål var rammet.
- Forskeren Heidy Khlaaf sier AI kan kutte tid betydelig, og at mennesker ofte blir bare gummistempler i beslutningsprosesser.
Senere opplyste den amerikanske generalen Brad Cooper at mer enn 5500 mål var rammet. Han trakk fram kunstig intelligens som en viktig del av operasjonene.
– Mennesker vil alltid ta de endelige beslutningene om hva som skal angripes og når. Men avanserte AI-verktøy kan gjøre prosesser som før tok timer eller dager, unna på sekunder, sa han.
Kan gjøre krig raskere
Flere land tar nå i bruk slike systemer i militæret. Også Israel, Kina, Russland, Frankrike og Storbritannia utvikler lignende løsninger.
Forskere mener teknologien særlig brukes til å gjøre det som kalles en «drapskjede» mer effektiv – altså hele prosessen fra overvåking til angrep.
– Det handler om overvåking, innsamling av informasjon, valg av mål og til slutt angrep, sier forsker Heidy Khlaaf.
Hun forklarer at kunstig intelligens kan kutte tiden kraftig.
– Ett system hevder at 20 personer kan gjøre jobben til 2000. Det som selges inn her, er fart.
Men hun stiller spørsmål ved hvor god kontroll mennesker egentlig har.
– Folk har en tendens til å stole på anbefalinger fra maskiner. I praksis blir kontrollen overflatisk, særlig i militæret.
– Mennesker blir bare gummistempler. Da er vi nær systemer som i praksis tar avgjørelser selv, sier hun.
Les også: Kina vil fjernstyre insekter 🔒
Lav treffsikkerhet
En annen bekymring er hvor presise systemene er. Ifølge Khlaaf kan noen AI-modeller ha så lav treffsikkerhet som 50 prosent – eller enda lavere.
– For systemer som velger mål, kan treffsikkerheten være nede i 25 til 30 prosent i enkelte tilfeller.
Hun peker på at moderne systemer må analysere enorme mengder data.
– Når én modell må gå gjennom milliarder av datapunkter, er det vanskelig å vite hvor feilene oppstår.
I tillegg er mange av systemene såkalte «svarte bokser», der selv brukerne ikke forstår hvordan de fungerer.
– Det er et stort problem. Vi vet ikke om angrep skyldes feil, dårlig informasjon eller svakheter i systemet, sier hun.
Kan øke faren for eskalering
Forskning tyder også på at kunstig intelligens kan gjøre konflikter farligere.
I en studie ble flere AI-modeller testet i simulerte atomkriser. Resultatet var tydelig.
– Bruk av atomvåpen dukket opp i nesten alle scenariene, sier Khlaaf.
Hun mener dette bør tas på alvor.
– Det finnes mye forskning som viser at AI kan øke risikoen for opptrapping. Dette bør ikke være i nærheten av menneskeliv.
Til tross for den raske utviklingen, er det fortsatt uklart hvor nyttig teknologien faktisk er i krig.
– Det snakkes om et kappløp om AI. Men vi vet ikke om teknologien faktisk fungerer slik man håper, sier hun og avslutter:
– USA blir sett på som et forbilde, men dette bør heller være en advarsel.
Den kunstige revolusjonen – den fjerde industrielle revolusjon 🔒
