US Navy sliter med å få installert hypersoniske missiler på sine Zumwalt-klasse jagere. Arbeidet er to år forsinket og møter flere tekniske og organisatoriske utfordringer.
US Navy har brukt store summer på å stasjonere hypersoniske missiler på sine tre Zumwalt-skip, men nå er prosjektet minst to år forsinket, ifølge en rapport fra amerikanske regjeringsrevisorer. Problemer gjelder både selve skipene og missilene, i tillegg til dårlig samarbeid mellom Navy og Army rundt fellesmissilprogrammet Conventional Prompt Strike (CPS), skriver Defense News.
Tekniske utfordringer og stigende kostnader
To av Zumwalt-jagerne er allerede levert, mens det tredje skal ferdigstilles i 2028. Å utruste dem med CPS-missiler har hatt komplikasjoner som økte kostnader og forsinkelser. Blant problemene er at ett skip krevde mer kabel enn forventet for å kunne installere missilutskytningsrør.
Les også: – Malakka-dilemmaet truer Kinas stormaktsambisjoner 🔒
Skipene har også kompliserte systemer som radar og kampsystemer som er dyrt og vanskelig å holde ved like. Strømforsyningen er ustabil, og det er vanskelig å få tak i reservedeler.
Missilprosjektet sliter med produksjon og kvalitet
CPS-missilet, utviklet for å kunne treffe mål tusenvis av kilometer unna på under 30 minutter, har også møtt problemer. Kostnadene har økt betydelig, og produksjonskapasiteten er lavere enn planlagt. Produksjonen går tregere enn ønsket, med store utfordringer knyttet til varmebestandige belegg og kvalitet på deler.
Produksjonsarbeiderne har dessuten vanskelig for å forstå de omfattende tekniske instruksjonene som i stor grad er skrevet som ingeniørspesifikasjoner, noe som skaper ytterligere forsinkelser.
Lite samarbeid mellom Navy og Army
Navy har ansvaret for produksjonen av missilkroppen, mens Army bruker sin egen versjon av missilet på land. Til tross for at målet er et felles program, er koordineringen mellom de to forsvarsgrenene dårlig, og det skaper risiko for ytterligere forsinkelser og mer kostnader.
Rapporten fra Government Accountability Office advarer om at den manglende sammenhengen i utviklings- og innkjøpsstrategien kan føre til unødvendig sløsing av skattepenger og forsinkelser i et allerede problematisk prosjekt.
