Begravelsesprosesjonen gjennom Iran og Irak var like mye en geopolitisk maktdemonstrasjon som en sørgeseremoni. Bak folkemengdene skjulte det seg imidlertid både usikkerhet om Irans lederskap og en stadig mer betinget irakisk suverenitet.
Ali Khamenei ble gravlagt natt til 10. juli i Imam Reza-helligdommen i Mashhad, etter seks dager med statsbegravelse der båren ble ført gjennom Teheran og Qom, og deretter gjennom Najaf og Karbala i Irak. Seremonien ble avsluttet uten at hans sønn og utpekte etterfølger, Mojtaba Khamenei, noen gang var blitt sett.
Alt dette fant sted mot bakgrunn av en krigstilstand som verken var avsluttet eller fullt ut gjenopptatt. Natten før gravleggingen ble det gjennomført nye angrep mot det sørlige Iran og et anlegg i nærheten av Bushehr, før Washington avviste å stå bak. Det viser at selv spørsmålet om hvem som utfører angrepene, er blitt uklart. Dette illustrerer tesen som fremmes i et notat fra Institut Thomas More[1]: at Midtøsten siden Sykes–Picot-avtalen har vært strukturert gjennom et system av betinget suverenitet som moderne stater viderefører i form av et «protektorat uten navn».
En anerkjennelseskrise
Den enorme ressursbruken under begravelsen – flere millioner deltakere, et statlig seremoniapparat mobilisert i seks dager og militær eskorte i luften helt frem til Mashhad – må ikke overskygge den strukturelle sårbarheten som denne maktdemonstrasjonen var ment å kompensere for. Et regime som disponerer alle virkemidler for massemobilisering, men som i det avgjørende øyeblikket mangler tilstedeværelsen til sin egen utpekte etterfølger, illustrerer det Kissinger beskrev som skillet mellom makt og legitimitet: Den første kan utøves gjennom tvang, mens den andre krever en anerkjennelse som ikke kan beordres frem. Gjennom seks dager kom det ikke et eneste bilde av Mojtaba Khamenei som kunne stadfeste den dynastiske kontinuiteten begravelsens iscenesettelse forsøkte å formidle.
Les også: Iran: Kan Kyros redde Khomeini? 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
