En ny nedgang i ekteskap i Kina signaliserer mulige fremtidige utfordringer for landets økonomiske dynamikk. Færre giftermål kan føre til en ytterligere nedgang i fødselsraten og en aldrende arbeidsstyrke.
I de første tre månedene av 2024 har Kina opplevd en nedgang på 8,2 prosent i antall ekteskap sammenlignet med samme periode året før, noe som markerer en mulig tilbakevending til normale tilstander etter et spesielt aktivt år i 2023, skriver South China Morning Post.
Dette fenomenet kan få langvarige konsekvenser for landets økonomi, ettersom færre ekteskap sannsynligvis vil resultere i færre fødsler, og dermed en reduksjon i fremtidens arbeidsstyrke. Dette er kritisk i en tid hvor Kina står overfor utfordringer knyttet til en aldrende befolkning og avhengigheten av en stor og dynamisk arbeidsstyrke i produksjonssektoren,
Økonom Gary Ng fra Natixis Corporate and Investment Bank understreker at en vedvarende nedgang i ekteskap vil føre til en nedgang i fødselsraten. I 2023 var det en økning i antall ekteskap, med 7,68 millioner inngåtte ekteskap, opp 12,4 prosent fra 2022, en periode preget av pandemiske restriksjoner som begrenset sosial interaksjon. Men tallene fra 2024 tyder på at denne oppgangen var midlertidig.
Les også: Ekteskap og fødsler i fritt fall: Japans befolkningskrise
Det er viktig å merke seg at trenden med færre ekteskap ikke er ny. Fra 2013 til 2022 sank det årlige antallet ekteskap nesten til det halve, fra rundt 13,46 millioner til 6,83 millioner. Demografer har identifisert endrede sosiale holdninger og en ufordelaktig kjønnsbalanse som vesentlige faktorer bak denne utviklingen. Mange unge i Kina velger å utsette ekteskap og barnefødsler til fordel for karriere og personlig utvikling, en trend som speiles globalt.
Denne reduksjonen og den påfølgende nedgangen i fødselsraten betyr at Kina vil se en eldre arbeidsstyrke i de kommende tiårene. Dette kombinert med en økende andel pensjonister utgjør en dobbelt utfordring for landets økonomi og velferdsstat. Kinas aldersfordeling blir stadig mer skjev, noe som kan ha alvorlige økonomiske konsekvenser.
Regjeringens tiltak for å oppmuntre til høyere fødselsrater, inkludert fjerningen av begrensninger på antall barn per ektepar innført i 2021, speiler en desperasjon over å snu disse demografiske trendene. Disse endringene, sammen med økonomiske insentiver, har som mål å stimulere en høyere fødselsrate. Effektiviteten av disse tiltakene er imidlertid fortsatt usikker, gitt de dype sosiale og økonomiske endringene som påvirker unge menneskers beslutninger om ekteskap og familie.
Gjennom historiens prisme: Nøkkelen for å forstå Kinas geopolitiske strategi 🔒
