Sommeren 2026 var den varmeste som er registrert i Europa. I Tyskland anslås det at minst 16.300 mennesker døde som følge av varmerelaterte belastninger innen utgangen av august.
Kortversjonen
- Den ekstreme sommervarmen i Europa førte til at minst 16.300 mennesker miste livet i Tyskland.
- Beregningene viser en klar statistisk sammenheng mellom høye temperaturer og økt dødelighet gjennom sommermånedene.
- Manglende nattlig avkjøling og dårlige boligforhold forsterket den helsemessige belastningen på utsatte grupper.
Rekordvarmen rammet særlig eldre og mennesker med underliggende helseproblemer, men også boligforhold og arbeidssituasjon kan ha gjort enkelte mer utsatt, skriver DW.
Rekordvarm sommer
Sommeren, fra juni til august, slo den tidligere europarekorden fra 2003, ifølge EUs klimaprogram Copernicus Climate Change Service.
Den tyske værtjenesten DWD meldte samtidig om et «enestående» antall varme dager. I gjennomsnitt hadde landet rundt 22 dager med temperaturer på minst 30 grader og om lag fem dager med minst 35 grader, opplyste DWD i en pressemelding i slutten av august.
Den anslåtte overdødeligheten knyttet til varme nådde også et nivå uten sidestykke, ifølge kilden. Beregningen på minst 16.300 døde bygger på en statistisk sammenheng mellom registrerte dødsfall hos Tysklands statistikkbyrå og temperaturmålinger fra DWD i samme periode. Den fastslår dermed ikke dødsårsak i hvert enkelt tilfelle.
Varmerelaterte dødsfall blir mer sannsynlige når den gjennomsnittlige uketemperaturen kommer opp i 20 grader eller mer. I perioden 22.–28. juni var ukesgjennomsnittet i Tyskland over 26 grader.
Les også: Spania under høytrykk: Når termometeret blir statens barometer
Belastningen øker når nettene er varme
– Det var ikke bare de høye temperaturene på termometeret som var viktige, men også hvor lenge varmen varte og at det knapt ble kjøligere om natten, sier Andreas Matzarakis, professor i miljømeteorologi ved Universitetet i Freiburg.
Mange sover dårlig når nettene er varme, selv om søvn er viktig for at kroppen skal kunne hente seg inn etter dagens varme og belastning. Matzarakis understreker at også luftfuktighet, solstråling og vind påvirker varmestresset. Fuktig og vindstille vær kan belaste kroppen kraftig, også ved mer moderate temperaturer.
Martin Röösli, miljøforsker ved Swiss Tropical and Public Health Institute i Basel, peker på at mindre privilegerte grupper er blant de mest sårbare. De bor oftere i dårlig isolerte boliger eller arbeider utendørs, sier han.
En stor andel av dem som døde, hadde trolig kort forventet levetid på grunn av alder eller helse, men noen kunne ha levd lenge videre, ifølge Röösli. Alexandra Schneider, meteorolog og epidemiolog ved Helmholtz-senteret i München, mener dødsfallene neppe bare kan forklares med at svært sårbare personer døde noen dager eller uker tidligere enn ellers. Hadde det vært tilfelle, ville det kommet en nedgang i dødeligheten i ukene etterpå, noe som ikke skjedde.
Spania leker med ilden: Iberias nye geopolitikk for megabranner
