Portugisiske krigsskip er observert oftere langs Europas kyster samtidig som havområdene opplever en historisk marin hetebølge. Forskere understreker at sammenhengen med klimaendringene ikke er entydig.
Kortversjonen
- Giftige portugisiske krigsskip har begynt å dukke opp hyppigere langs europeiske kyster i takt med historiske marine hetebølger.
- Kraftig oppvarming i europeiske havområder gjør at maneter og liknende organismer kan blomstre opp mens andre arter dør ut.
- Hyppigere observasjoner og tusenvis av stikk langs kysten har ført til badeforbud og advarsler fra spanske og franske myndigheter.
Myndigheter langs Biscayabukta har de siste ukene advart mot portugisiske krigsskip, manetlignende kolonidyr som vanligvis finnes i tropiske farvann. De gjennomsiktige, blå, lilla eller rosa dyrene har giftige, piggdekte tentakler som kan strekke seg opptil 30 meter under havoverflaten, skriver Financial Times.
Det er også varsler om maneter som tradisjonelt forekommer i europeiske farvann, langs Middelhavskysten. I Nord-Frankrike var en atomreaktor tirsdag fortsatt ute av drift etter at en «massiv ankomst» av maneter hadde tettet kjølepumper. En lignende hendelse inntraff i fjor.
Observasjonene kommer samtidig med svært høye havtemperaturer. Forskere tilknyttet World Weather Attribution opplyste onsdag at temperaturene i europeiske hav ville vært «nærmest umulige» uten global oppvarming. Deres modellberegninger viser at fossilbaserte klimaendringer i forrige måned bidro med 2 grader til temperaturen i Middelhavet, 1,4 grader i et område rundt Biscayabukta og Den iberiske halvøy, og 1,3 grader i et område rundt Irskesjøen og Den engelske kanal.
Marinøkolog John Bruno ved University of North Carolina at Chapel Hill, som deltok i studien, advarer om at ekstrem varme kan føre til massedød blant fisk, fugler og sjøpattedyr. Maneter og beslektede dyr kan derimot tåle temperaturøkninger bedre og blomstre opp under enkelte marine hetebølger, samtidig som andre arter går tilbake, sier han. Dyrene kan også ha fordel av oksygenfattig og næringsfattig vann og av overfiske av rovdyrene deres.
Les også: Tankbiler frakter drikkevann i tørkerammet Frankrike
Forskerne understreker likevel at det er betydelig usikkerhet om hvordan manetbestander reagerer på varme. Det finnes lite kunnskap om bestandene ute i havet, og observasjoner på strender om sommeren bygger ofte på meldinger fra publikum og livreddere. Enkelte arter trives dessuten i kaldere vann, og andre kan skylles opp på strender flere måneder etter en hetebølge.
– Det er få direkte koblinger mellom klimaendringer og maneter, men definitivt mange indirekte, gjennom endringer i strømmer og temperaturer, sier Delphine Thibault, professor ved Aix-Marseille-universitetet.
Langs den franske Atlanterhavskysten har portugisiske krigsskip begynt å dukke opp årlig, mot hvert sjuende eller åttende år tidligere, ifølge Elvire Antajan ved det statlig finansierte havforskningsinstituttet Ifremer i Arcachon. De to siste årene har det også kommet store mengder mindre eksemplarer, som kan være unge portugisiske krigsskip. Varmere vann i Nord-Atlanteren og Biscayabukta kan gjøre lokal formering lettere.
– Vi ser stadig flere av dem. Vi er litt forundret, sier Antajan.
Arcachon innførte tidligere denne måneden et kortvarig badeforbud på hovedstranden. På den franske baskerkysten er det registrert mer enn 1000 stikk i løpet av to uker. San Sebastián i Nord-Spania og regionen Pyrénées-Atlantiques i Frankrike har også sendt ut advarsler.
Portugisiske krigsskip er vanligvis ikke dødelige, men om lag 10 prosent av dem som blir stukket, trenger sykehusbehandling, ifølge Antajan.
