Arven etter Bysants er fortsatt levende i europeisk og eurasisk geopolitikk. Hellas, Tyrkia og Russland bruker alle Konstantinopels historie til å underbygge egne forestillinger om identitet, makt og historisk legitimitet.
Kortversjonen
- Konstantinopels fall i 1453 markerte slutten på Det østromerske riket, men arven preger fortsatt moderne geopolitikk.
- Hellas opplever byens tap som en historisk amputasjon og knytter sin identitet til det gjenværende patriarkatet der.
- Tyrkia bruker erobringen som et politisk symbol, forsterket av at Hagia Sofia nylig ble omgjort til moské.
- Russland har siden 1400-tallet ansett seg som det tredje Roma, en imperial ideologi som vekkes til liv under Putin.
Noen hovedsteder dør på én dag; andre blir aldri ferdige med å dø. Konstantinopel tilhører den siste kategorien. Byen falt i osmanenes hender 29. mai 1453, etter elleve århundrer som et av den kristne verdens viktigste maktsentre, men fortsetter likevel å hjemsøke samtiden. For dens symbolske levninger er fortsatt gjenstand for en strid mellom tre nasjoner – Hellas, Tyrkia og Russland – som hver på sin måte gjør krav på arven etter byen. Sjelden har en død by veid så tungt over de levende.
Elleve århundrer som «det andre Roma»
For å forstå intensiteten i denne striden må man først forstå hva Konstantinopel en gang var. I år 330 grunnla keiser Konstantin den gamle greske byen Bysants på nytt og gjorde den til Romerrikets nye hovedstad. Da Roma opphørte å være verdens ubestridte sentrum, tok Konstantinopel over: Byen ble «det andre Roma», hovedstad i Det østromerske riket – det historikere senere skulle omtale som Det bysantinske riket.
I mer enn tusen år var Konstantinopel den største, rikeste og mest raffinerte byen i den kristne verden. Her lå Hagia Sofia, reist av keiser Justinian på 500-tallet og kristenhetens største katedral i nærmere tusen år. Byen var den ortodokse kristendommens hjerte, sete for det økumeniske patriarkatet og et sentrum for både romerretten og den greske kulturen. Da den til slutt falt etter en legendarisk beleiring, under kanonilden fra sultan Mehmed IIs styrker, var det som om en hel sivilisasjon gikk under.
Les også: Nye funn i Den hellige gravs kirke avslører kristendommens eldste historie 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Alexandr Dugins ny-eurasianisme: mellom tradisjon og geopolitikk 🔒
