Andrei Klepach er avskjediget som sjeføkonom i det statlige russiske utviklingsselskapet VEB etter at han offentlig advarte om at Russland ikke vil vinne en utmattelseskrig mot Ukraina.
Kortversjonen
- Den russiske sjeføkonomen Andrei Klepach fikk sparken i det statlige selskapet VEB etter å ha advart mot en langvarig utmattelseskrig.
- Klepach uttalte at Russland taper den økonomiske og teknologiske konkurransen, og pekte på kutt i investeringer samt synkende industriproduksjon som årsaker.
- Han advarte også om at økende kostnader og sanksjoner kan utløse en alvorlig sosial krise, samt forårsake en alvorlig drivstoffmangel.
Klepach, som også er tidligere viseminister for økonomi, ble avskjediget søndag. Den eksilbaserte russiske nettavisen The Bell, som først omtalte saken, opplyser at beslutningen kom etter en «telefon fra høyere hold» til VEB-sjef Igor Sjuvalov, en tidligere økonomisk rådgiver for president Vladimir Putin, skriver Financial Times.
VEB har ikke kommentert avskjedigelsen. Den russiske avisen Vedomosti siterer en ikke navngitt kilde som sier at Klepachs «personlige harde vurderinger av landets økonomiske og politiske utvikling» ikke kan oppfattes som standpunkter fra et statlig selskap.
Uttalelsene som skal ha ført til reaksjonene, ble gitt på en konferanse i mai og senere omtalt av The Moscow Times og flere russiske medier. Klepach hadde vært VEBs sjeføkonom siden 2014.
Advarte mot økende kostnader
På konferansen sa Klepach at Russland taper terreng i den teknologiske og økonomiske konkurransen – ikke bare mot Kina og USA, men på enkelte områder også mot Ukraina.
– Vi kommer ikke til å vinne konkurransen i denne utmattelseskrigen. Vi lever i en illusjon om at alt der borte vil kollapse. Det har ikke skjedd, og det kommer ikke til å skje. Kostnadene våre øker, sa han.
Les også: «Valget» i Russland: Geopolitisk statusrapport, del 2: En sanksjonert økonomi 🔒
Han sa også at Russlands økonomi hadde begynt å trekke seg sammen i år, etter en krigsdrevet oppgang i 2023 og 2024. Klepach pekte på kraftige kutt i investeringer, industrinedgang og sentralbankens høye rente som årsaker.
Ifølge Klepach har krigen allerede vart lenger enn andre verdenskrig, uten at det foreløpig er noen slutt i sikte. Han sa at tapene etter ukrainske angrep mot russisk havne-, olje- og gassinfrastruktur, kjemisk industri og logistikk øker og er blitt en merkbar hindring for økonomisk vekst.
Varslet sosial krise
Klepach mente at de økonomiske problemene og strengere vestlige sanksjoner kan utløse en sosial krise når få venter det. Han sammenlignet en slik krise med den russiske revolusjonen i 1917 og Sovjetunionens sammenbrudd i 1991.
– Jeg tror ikke Russland vil kollapse, men jeg er nesten sikker på at vi vil få en sosial krise. Økonomien vil ikke bryte sammen, men tilbakeståenheten vår vil bli forsterket, med alle konsekvensene det får, sa han.
Russlands budsjettunderskudd var på 6,5 billioner rubler de første sju månedene av året, tilsvarende 2,8 prosent av BNP, ifølge Financial Times. Ukrainske angrep mot energiinfrastruktur og netthandelslogistikk har samtidig bidratt til landets største drivstoffkrise siden Sovjetunionens tid.
