19. juni, 2026

Fotballens verdenskart: hvorfor noen land alltid vinner

Share

Et kart av den anerkjente brasiliansk-franske kartografen Hervé Théry fra 2026, der FIFA-rangering, folketall og nyere utviklingstrekk legges oppå hverandre, gir en av de mest innholdsrike framstillingene av verdensfotballens geopolitikk.

To festninger dominerer fullstendig: Europa og Sør-Amerika. Samtidig henger de demografiske gigantene India og Kina, samt stormakten USA, fortsatt etter.

Lærdommen er tydelig: Verken rikdom eller folketall er nok til å skape en fotballnasjon. Det avgjørende er dype kulturelle faktorer som penger ikke kan kjøpe.

Kartet av Hervé Théry, laget med utgangspunkt i data fra FIFA og Verdensbanken, samler tre typer informasjon i én og samme framstilling: FIFA-rangeringen til landslagene, vist gjennom kartbakgrunn i brune nyanser; landenes folketall, vist med proporsjonale sirkler; og den nyeste utviklingen på FIFA-rangeringen, vist med grønne sirkler for nasjoner i framgang og røde sirkler for nasjoner i tilbakegang. De gule stjernene viser vunne VM-titler. Resultatet er et av de mest innholdsrike kartene som finnes for å forstå verdensfotballens geopolitikk.

Verdensfotballen (c) Hervé Théry

Europa og Sør-Amerika: festningene

Den første lærdommen er den overveldende og vedvarende dominansen til to geografiske områder på FIFA-rangeringen. Vest- og Sentral-Europa framstår i mørkerødt – fargen som markerer de høyeste poengsummene, fra 1 520 til 1 841 poeng – over nesten hele kontinentet. Frankrike, Spania, Tyskland, Portugal, England, Belgia, Nederland og Italia er alle plassert i den mørkeste kategorien i tegnforklaringen. Dette er den tetteste konsentrasjonen av elitenasjoner på et så lite geografisk område. Sør-Amerika har samme farge for Brasil og Argentina – de to landene med flest VM-stjerner på den sørlige halvkule.

Denne dominansen er ikke ny, men kartet gjør det mulig å se hvor omfattende den faktisk er.

Les også: De olympiske leker og geopolitikk

Nasjonene som kan gjøre krav på å vinne VM, er alle konsentrert i to områder som bare utgjør en brøkdel av jordens overflate og verdens befolkning.

Det store demografiske paradokset

Det er her kartet blir særlig lærerikt. De to største sirklene – som viser verdens to mest folkerike land, India og Kina, med rundt 1,4 milliarder innbyggere hver – ligger på en svært lys kartbakgrunn. Det viser svake resultater på FIFA-rangeringen. Kina har en stor grønn sirkel, som viser framgang i nyere tid, men framgangen skjer fra et svært lavt nivå. India ligger fortsatt i lyse nyanser, uten noen tydelig positiv utvikling.

Dette demografiske paradokset er et av de mest slående trekkene ved verdensfotballen. De to mest folkerike nasjonene på kloden, som til sammen har nær 3 milliarder innbyggere, er fraværende fra alle merittlister og fra alle konkurranser på øverste nivå. Det er det stikk motsatte av det man ser i andre idretter, som cricket i India og olympiske idretter i Kina.

Fotball er fortsatt en fremmed idrett i Asia.

USA er et annet tilfelle. Landet er stort og har en stor sirkel på kartet, men har en beskjeden FIFA-score, til tross for at det er medarrangør av VM og har en synlig positiv utvikling, markert med grønn sirkel. Major League Soccer og de økende investeringene i amerikansk fotball begynner å slå ut på rangeringene, men det historiske etterslepet er fortsatt betydelig.

Nasjonene i framgang: Afrika og Asia beveger seg

De grønne sirklene – nasjonene der FIFA-scoren går opp – tegner en interessant geografi. De finnes i Afrika sør for Sahara, i Sørøst-Asia, i Midtøsten og i enkelte land i Sentral-Asia. Dette er nasjoner som starter lavt, men som investerer i nasjonal fotball, gjør ligaene mer profesjonelle og etter hvert begynner å høste resultater på rangeringene.

Les også: Sport – geopolitikkens nye frontlinje

Japan er her et lærestykke: en stor mørkegrønn sirkel som viser sterk framgang fra et allerede solid utgangspunkt. Japansk fotball ble profesjonell i 1993, med opprettelsen av J-League. På tretti år er Japan blitt en av de viktigste fotballnasjonene i Asia og begynner å konkurrere med verdens mellomstore fotballmakter. Sør-Korea følger en tilsvarende utvikling.

I Midtøsten viser de grønne sirklene virkningen av de massive investeringene i fotball. Det gjelder ikke bare klubber som Newcastle, PSG og Manchester City gjennom deres eiere, men også landslag, infrastruktur og spillerutvikling. Saudi-Arabia skal arrangere VM i 2034.

Nasjonene i tilbakegang: Afrika i to hastigheter

De store røde sirklene – som viser kraftig tilbakegang på rangeringen – framstår særlig tydelig i enkelte folkerike afrikanske land, blant annet Nigeria. Det peker mot en afrikansk fotball i to hastigheter: Nasjoner som Marokko, Senegal og Elfenbenskysten går framover eller holder seg på et konkurransedyktig nivå, mens andre, til tross for store spillergrupper i de store europeiske ligaene, sliter med å omsette dette potensialet til stabile kollektive prestasjoner.

Latin-Amerika utenom Brasil og Argentina viser også enkelte rosa eller røde sirkler. Det viser at den tradisjonelle dominansen til denne delen av verden ikke er jevnt fordelt. Colombia, Uruguay og Mexico er fortsatt konkurransedyktige, men andre nasjoner faller av.

Hva kartet sier om fotballens geopolitikk

I bunn og grunn illustrerer kartet en strukturell spenning i verdensfotballen: Dette er en idrett som motstår globaliseringen slik vi vanligvis forstår den. Økonomisk rikdom er ikke nok. USA, Kina og India er beviset. Folketall er heller ikke nok. Nigeria, Indonesia og Bangladesh er fortsatt langt unna seierspallen. Det som teller, er dype kulturelle faktorer: fotballens plass i den kollektive forestillingsverdenen, bredden blant utøvere på grunnplanet, kvaliteten på de nasjonale ligaene som utviklingsarena og en tradisjon for toppnivå som overføres fra generasjon til generasjon.

Det er derfor Europa og Sør-Amerika har dominert i et århundre, og trolig vil fortsette å gjøre det i lang tid framover, til tross for milliardene som investeres andre steder.

VM er, mer enn noe annet idrettsarrangement, et speilbilde av en kulturell geopolitikk som penger alene ikke kan kjøpe.

Fotball-VM i oljealderens skygge

Notification

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss, abonner eller doner.

Hervé Théry
Hervé Théry
Forskningsdirektør emeritus ved Centre national de la recherche scientifique (CNRS)-Creda, professor i postdoc-studier ved Universitetet i São Paulo (USP-PPGH), medredaktør for tidsskriftet Confins. Driver forskningsbloggen Braises.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Les mer

Siste nytt