Estlands digitale økonomi er sterkt avhengig av utenlandske nettforbindelser. En ny masteroppgave advarer om at skader på undersjøiske kabler kan ramme både bankkort, nettbank og vanlige betalinger.
Estland er kjent som en digital stat, men landets banksystem er sårbart dersom forbindelser til utlandet brytes. Det kommer frem i en masteroppgave ved Tallinn University of Technology, omtalt av ERR.
Ifølge Peeter Madisson, som har skrevet oppgaven, må estiske banker kunne fungere lokalt i en krise.
– Siden 2022 er minst ti undersjøiske kabler og rørledninger i Østersjøen blitt skadet, blant dem Nord Stream-rørledningene, Balticconnector, telekablene C-Lion1 og BCS East-West Interlink, strømkabelen EstLink 2 og Elisa-telekabler, sa Madisson.
Han mener staten må forberede seg på situasjoner der Estland må fungere i full isolasjon.
Avhengig av systemer i utlandet
Madisson peker på at bankene bruker mange tjenester som ligger utenfor Estland. Det gjelder blant annet skytjenester, betalingssystemer som Mastercard og Visa, og løsninger for innlogging.
– Det betyr at et brudd i internasjonale forbindelser ikke bare ville ramme enkeltsystemer, men kunne lamme hele kjeden av tjenester, sa han.
EU og estiske myndigheter stiller allerede strenge krav til viktige samfunnstjenester. Et sentralt krav er at systemer skal kunne fungere lokalt uten kontakt med utlandet.
– Disse reglene skaper et direkte behov for at finanssektoren systematisk vurderer drift i isolasjon, sa Madisson.
Les også: Finland offentliggjør video av aksjon mot skyggeskip mistenkt for kabelsabotasje
Samtidig mener han at full uavhengighet i praksis er vanskelig, fordi bankene er tett knyttet til global infrastruktur.
Kortbetalinger kan stoppe
Madisson advarer om at en krise raskt kan ramme vanlige innbyggere. Apper kan slutte å virke, og betalinger i butikker kan stanse fordi terminaler og mobiltelefoner trenger kontakt med servere i utlandet.
Han mener bankene må sikre at minst én løsning for identifisering fungerer lokalt. Det kan gjelde ID-kort og Mobile-ID.
For kortbetalinger anbefaler han en egen kriseløsning på chipkort. Den skal gjøre det mulig å betale i butikker selv uten internett. Siden bankene da ikke kan sjekke saldo i sanntid, må kortene ha faste beløpsgrenser.
Vil ha lokale betalingssystemer
Madisson mener slike løsninger først bør brukes ved viktige steder som apotek, matbutikker og bensinstasjoner.
Han advarer også om at mange viktige nettsider i Estland er avhengige av utenlandske tjenester som hjelper sider å laste raskere. Hvis forbindelsene ryker, kan slike sider slutte å virke.
På lengre sikt mener han Estland bør opprette et eget lokalt system for betalinger, slik at innenlandske kortbetalinger kan gå gjennom uten Mastercard eller Visa.
Masteroppgaven ble forsvart 2. juni. Veileder var professor Gert Jervan ved Tallinn University of Technology.
Under lupen: Baltikums russiske minoritet og trusselen innenfra 🔒
