Arbeidsledigheten i Storbritannia har steget til fem prosent, samtidig som lønnsveksten bremser opp. Bedrifter kjenner presset fra økte energikostnader og følger utviklingen i krigen i Iran nøye.
Arbeidsledigheten i Storbritannia økte overraskende til 5 prosent i perioden frem til mars, opp fra 4,9 prosent i februar. Dette viser tall fra Office for National Statistics (ONS). Økonomer hadde ventet at ledigheten skulle holde seg stabil, skriver BBC News.
Færre jobber å få
Antallet ansatte på lønningslisten falt kraftig i april med 100 000, etter et fall på 28 000 i mars. Dette var den største månedlige nedgangen siden statistikken startet i 2014. Samtidig sank antallet ledige stillinger til det laveste nivået på fem år, med en nedgang på 28 000 til 705 000 for perioden februar til april.
Les også: – Sterk økonomisk press i Iran
– Disse tallene viser et økende press i arbeidsmarkedet. Høye lønnskostnader og konsekvensene av krigen i Iran gjør at flere bedrifter kutter i ansettelser og begrenser lønnsøkninger, sier Suren Thiru, sjeføkonom i Institute of Chartered Accountants in England and Wales.
Lønnsveksten avtar
Lønnsveksten, uten bonuser, var på 3,4 prosent år-til-år i perioden til mars, en nedgang fra 3,6 prosent i februar. Dette var den svakeste veksten siden oktober 2020. Med tanke på inflasjonen vokste reallønnen bare med 0,3 prosent.
Inkludert bonuser steg lønningene med 4,1 prosent, opp fra 3,8 prosent kvartalet før.
Yael Selfin, sjeføkonom i KPMG, sier:
– Arbeidere vil trolig oppleve en periode med fallende kjøpekraft. Inflasjonen vil trolig øke mer enn lønningene, drevet av dyrere energi og matvarer.
– I motsetning til energikrisen i 2022 vil et svakere arbeidsmarked gjøre det vanskeligere for ansatte å sikre seg lønnsøkninger som kan kompensere for de stigende prisene.
Krigen i Iran startet 28. februar, og dette er første fullstendige måned med offisielle data som viser hvordan bedrifter reagerer på de stigende energiprisene. Prisene på olje og gass har økt kraftig, grunnet blant annet stengingen av Hormuzstredet.
Ulike signaler i økonomien
Bildet av hvordan britisk økonomi har klart seg siden krigen i Midtøsten begynte, er delt. Undersøkelser viser at forbrukere frykter inflasjon og kutter unødvendig forbruk, samtidig som bedrifter rapporterer om kraftig økning i kostnader.
Tall fra ONS viste imidlertid at den britiske økonomien vokste med 0,3 prosent i mars og 0,6 prosent i første kvartal. Den overraskende veksten har fått Det internasjonale pengefondet til å øke vekstanslaget for Storbritannia i 2026 fra 0,8 til 1 prosent.
Den britiske sentralbanken forventer likevel at ledigheten vil nå 5,1 prosent midt i år og deretter øke til mellom 5,5 og 5,6 prosent i løpet av sommeren 2027, basert på hvordan krigen i Iran forventes å påvirke økonomien.
