Samuel Huntington er en av de mest siterte – og samtidig minst leste – forfatterne i den geopolitiske debatten. Hans teori om «sivilisasjonenes sammenstøt» er blitt en bekvem klisjé, brukt av alle sider for å rettferdiggjøre teser han aldri selv forsvarte.
Langt fra å være et krigersk manifest er boken fra 1996 en advarsel mot intervensjonisme, en kritikk av vestlig universalisme og en analyse av Kinas framvekst. Det er derfor verdt å vende tilbake til originalutgaven for å forstå omfanget av misforståelsene rundt hans tenkning.
Det alle sier
Siden 11. september 2001 har uttrykket vært på alles lepper. Kommentatorer bruker det for å forklare islamistisk terrorisme, politikere har brukt det til å rettferdiggjøre kriger, og anti-imperialistiske aktivister har vendt det mot Vesten. «Sivilisasjonenes sammenstøt» er blitt en av disse formuleringene som fritar folk fra å tenke selv.
Den dominerende framstillingen er enkel: Huntington skal ha forutsett – og for enkelte til og med ønsket – en global krig mellom det kristne Vesten og islam. Boken hans blir fremstilt som det intellektuelle manifestet for det nykonservative korstoget, den teoretiske begrunnelsen for invasjonen av Irak og islamofobers håndbok. På venstresiden siteres han for å fordømme vestlig arroganse. På høyresiden brukes han for å legitimere en hard linje mot islam. I begge tilfeller er problemet det samme: De fleste har ikke lest ham.
Denne tolkningen festet seg etter 11. september 2001, men den eksisterte allerede da grunnlagsartikkelen ble publisert i Foreign Affairs i 1993, og senere i bokform i 1996. Helt fra starten ble Huntington offer for sin egen suksess: Den slagkraftige tittelen overskygget innholdet.
Det Huntington faktisk skrev
Det første man oppdager når man åpner Sivilisasjonenes sammenstøt (1996), er at boken ikke er et forsvar for krig. Tvert imot er den en advarsel mot krig – og særlig mot amerikansk intervensjonisme.
Les også: Sivilisasjonenes sammenstøt 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
