Energikrisen og krigen i Midtøsten presser EU til å tenke nytt. Nå vil unionen kombinere kjernekraft og fornybar energi for å sikre strøm og lavere priser.
EuroNews melder at EU endrer kurs i energipolitikken etter flere år med usikkerhet rundt kjernekraft. Bakgrunnen er energikrisen og krigen mellom USA og Iran, som har ført til kraftig økning i energipriser og usikker tilgang på olje og gass.
Bare de første 17 dagene av krigen måtte EU bruke ekstra 6 milliarder euro (ca. 70 milliarder kroner) på fossil energi. Samtidig advarte Det internasjonale energibyrået om et bortfall på rundt 13 millioner fat olje daglig.
– Jeg mener det var en strategisk feil at Europa vendte ryggen til en stabil og rimelig energikilde med lave utslipp, sa EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen i mars 2026.
Vil styrke energisikkerheten
EU har lenge forsøkt å redusere avhengigheten av importert energi. I 2025 falt importen med over 11 prosent sammenlignet med året før.
Likevel er avhengigheten fortsatt stor. Etter krigen i Ukraina har EU blitt mer avhengig av flytende gass, særlig fra USA, som sto for 58 prosent av leveransene i 2025.
– Det vi ser nå er starten på en mulig kjedereaksjon, sier Rosita Zilli i European Energy Research Alliance.
– Energisystemer reagerer ikke umiddelbart. Effektene av kriser kan komme gradvis, forklarer hun.
EU-kommisjonen anslår at krigen har kostet unionen ytterligere 24 milliarder euro (ca. 280 milliarder kroner) i energikjøp.
Som svar har EU lansert planen AccelerateEU. Den skal styrke energisikkerheten og redusere avhengigheten av utlandet. Tiltakene inkluderer bedre lagring av gass, støtte til husholdninger og modernisering av strømnettet.
Kjernekraft får ny rolle
Kjernekraft trekkes nå frem som en viktig del av løsningen. I dag står den for rundt 24 prosent av strømproduksjonen i EU.
Frankrike er den klart største produsenten og leverer over halvparten av kjernekraften i Europa. Flere andre land er også avhengige av denne energiformen.
Les også: EUs energipolitiske paradoks 🔒
– Kjernekraft er en energikilde med lave utslipp som kan levere stabil strøm, sier Zilli.
Samtidig er det utfordringer. Utbygging tar tid, koster mye og reiser spørsmål om avfall og sikkerhet.
EU anslår at det trengs investeringer på rundt 241 milliarder euro (ca. 2.800 milliarder kroner) for å videreutvikle kjernekraften.
Fornybar energi fortsatt avgjørende
Selv om kjernekraft får økt oppmerksomhet, er fornybar energi fortsatt helt sentral i EUs planer.
Andelen fornybar energi var på 25,2 prosent i 2024. Målet er å øke dette til minst 42,5 prosent innen 2030.
– Nye kjernekraftprosjekter tar tid. Derfor vil fornybar energi drive mye av utviklingen på kort sikt, sier Zilli.
EU brukte rundt 333,4 milliarder euro (ca. 3.900 milliarder kroner) på ren energi i 2025.
Et stort problem er imidlertid strømnettet. Mange steder er det gammelt og dårlig tilpasset dagens behov.
– Strømnettet er en av de største flaskehalsene i energiskiftet. Mye av infrastrukturen er 40 til 50 år gammel, sier Zilli.
Trenger flere løsninger
EU satser også på flytende gass og grønt hydrogen som supplement.
Men ifølge Zilli holder det ikke å satse på én løsning.
– Det handler ikke om å redusere økonomien, men om å bruke energien smartere, sier hun.
Hun advarer samtidig om at EUs mål er ambisiøse og krevende å nå.
– Uten oppgraderinger av strømnettet vil det bli vanskelig å ta i bruk mer fornybar energi, sier Zilli.
