EU har vedtatt et lån på 90 milliarder euro til Ukraina, samtidig som nye sanksjoner mot Russland innføres. Men et av de viktigste tiltakene blir utsatt.
EU vedtok 22. april både å frigjøre et etterlengtet lån til Ukraina og å innføre en ny sanksjonspakke mot Russland. Avgjørelsen kom etter måneder med strid, særlig fra Ungarn og Slovakia, skriver IntelliNews.
Vedtaket kom først etter at russisk olje igjen begynte å strømme gjennom Druzhba-rørledningen.
Pengene, som tilsvarer rundt 1.050 milliarder kroner, er avgjørende for Ukraina, som står i fare for økonomisk kollaps uten rask støtte.
– Ingen olje, ingen penger, sa Ungarns tidligere statsminister Viktor Orban til Kyiv under konflikten om leveransene.
Politisk snuoperasjon
Situasjonen endret seg raskt etter regjeringsskiftet i Ungarn. Ny statsminister Peter Magyar krevde at oljeleveransene måtte gjenopptas før lånet kunne godkjennes.
Det skjedde like før avstemningen.
Også Slovakia truet lenge med veto, men snudde etter forsikringer om at oljeleveransene ville fortsette.
– Vi er klare til å støtte sanksjonene når oljen faktisk er levert, sa Slovakias utenriksminister Juraj Blanár.
Lånet på 90 milliarder euro (ca. 1.050 milliarder kroner) skal utbetales i to deler over to år. En stor del går til militære formål, mens resten skal dekke statlige utgifter.
Strid om sanksjoner
Den nye sanksjonspakken er den tjueende siden krigen startet, men har vært forsinket av uenighet internt i EU.
Flere land, blant annet Hellas og Malta, har vært skeptiske. De har økonomiske interesser i skip som frakter russisk olje.
Les også: Forholdet mellom Russland og Europa etter krigen i Ukraina 🔒
Et forslag om å nekte alle EU-skip å samarbeide med Russland er nå fjernet.
Samtidig er tidligere restriksjoner på kjøp av russisk olje blitt myket opp, blant annet på grunn av uro i Midtøsten og høyere energipriser.
Viktig tiltak utsatt
Det mest omfattende tiltaket – et totalforbud mot tjenester knyttet til transport av russisk olje til sjøs – er vedtatt i prinsippet, men blir ikke innført ennå.
EU venter på enighet med G7-landene, særlig USA.
Bakgrunnen er frykt for at strengere tiltak vil presse oljeprisene ytterligere opp.
Retter seg mot gass og «skyggeflåte»
Noen tiltak trer likevel i kraft umiddelbart. Blant annet strammes det inn mot Russlands eksport av flytende gass (LNG).
EU har som mål å stanse all import av slik gass innen 2027, men er fortsatt sterkt avhengig.
Europa kjøpte i fjor store mengder russisk gass, til tross for tidligere sanksjoner.
Samtidig utvides listen over skip i den såkalte skyggeflåten som frakter russisk olje. Nå står over 600 fartøy på listen.
I tillegg innføres nye tiltak mot banker, selskaper og enkeltpersoner som mistenkes for å omgå sanksjonene.
Usikker energifremtid
EU står nå overfor et vanskelig dilemma: hvordan kutte båndene til russisk energi uten å skape ny energikrise.
Særlig usikkerheten rundt leveranser fra Midtøsten gjør situasjonen krevende.
Flere gassleveranser til Europa er allerede blitt omdirigert til Asia, der kjøpere betaler mer.
Dermed kan kampen om energien bli enda hardere framover.
Tre strategiske dilemmaer for Europa i de pågående forhandlingene mellom USA, Russland og Ukraina 🔒
