Teknologisk utvikling rokker ved grunnlaget for tradisjonell sysselsetting og inntektsfordeling. I dette landskapet får borgerlønn ny aktualitet som politisk virkemiddel.
Cook County, som omfatter Chicago og rundt fem millioner innbyggere, gjorde noe uvanlig i sitt budsjett for 2026: Det gjorde permanent et program som gir 3 200 husholdninger 500 amerikanske dollar i måneden, helt uten betingelser. I landlige områder i Kenya har om lag 23 000 voksne mottatt månedlige kontantoverføringer siden 2018, som del av et 12-årig eksperiment drevet av den amerikanske veldedige organisasjonen GiveDirectly. I Wales fikk tidligere fosterbarn utbetalt 1 600 britiske pund i måneden. Catalonia ga 800 euro per måned til 5 000 voksne. Finland gjennomførte verdens første randomiserte nasjonale forsøk i 2017–18, der 2 000 arbeidsledige mottok 560 euro i måneden.
Disse spredte eksperimentene har en felles forløper: borgerlønn, en idé som i over et halvt århundre har beveget seg mellom utopisk visjon og konkret politisk forslag. Milton Friedman støttet en variant av ordningen. Prinsippet er enkelt: gi alle borgere en regelmessig, ubetinget kontantutbetaling som dekker grunnleggende behov. Ingen behovsprøving, ingen byråkratisk portvokting.
Det som har endret seg, er graden av hastverk. Kunstig intelligens fortrenger nå kontor- og kunnskapsarbeid i et tempo som får tidligere automatiseringsbølger til å fremstå nærmest forsiktige. IMF anslår at 40 prosent av alle jobber globalt er vesentlig eksponert for KI, stigende til 60 prosent i avanserte økonomier. Goldman Sachs estimerer at generativ KI kan påvirke 300 millioner heltidsstillinger på verdensbasis. Verdens økonomiske forum anslår at 92 millioner jobber vil forsvinne innen 2030, oppveid – hevder det optimistisk – av 170 millioner nye. Om disse jobbene faktisk blir skapt, og hvem som får dem, er spørsmål beslutningstakere i stor grad har unnlatt å besvare.
Les også: Ikke ta flere studier: Lær på nye måter i KI-alderen 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Den kunstige revolusjonen – den fjerde industrielle revolusjon 🔒
