6. april, 2026

En forsoning i forholdet mellom Spania og Algerie?

Share

Forholdet mellom Spania og Algerie er på vei inn i en ny fase etter flere år med politisk konflikt. Bak tilnærmingen ligger både energibehov, sikkerhetshensyn og økende geopolitisk press.

Våren 2026 gjennomgikk forholdet mellom Spania og Algerie en markant dreining etter om lag tre år med akutte diplomatiske spenninger. Dette er langt mer enn en enkel tilbakevending til normalen. Gjenopptakelsen av dialogen finner sted i en internasjonal kontekst som er betydelig forverret, preget av en rask omforming av økonomiske og sikkerhetspolitiske rammebetingelser. Den åpne krigen som involverer Iran, USA og Israel har i praksis omformet de globale energistrømmene og brakt det vestlige Middelhavet tilbake i sentrum av de strategiske prioriteringene.

I denne situasjonen fremstår Madrid og Alger som bundet sammen av en pragmatisk gjensidig avhengighet. Spania er avhengig av algerisk gass for å sikre sin energiforsyning, mens Algerie søker å styrke sine markedsadganger i Europa og tiltrekke seg teknologiske investeringer. Denne interessenærmingen har gjort det mulig å legge bak seg en bilateral krise av uvanlig stort omfang.

En lang historie preget av gjensidige påvirkninger

De spansk-algeriske relasjonene har en særegen historisk dybde. Mellom 1505 og 1792 kontrollerte Spania flere strategisk viktige områder i Oran-regionen, særlig Mers el-Kébir og Oran – en by som ble omgjort til en varig kristen enklave på den maghribinske kysten. Denne tilstedeværelsen, som varte i nærmere tre århundrer, begrenset seg ikke til militær dominans, men bidro også til å forme omfattende menneskelige og kulturelle forbindelser mellom de to sidene av Middelhavet.

Les også: Fjellene og makten i Maghrib 🔒

Erobringen av Oran i 1509, gjennomført av spanske styrker ledet av kardinal Francisco Jiménez de Cisneros, innledet en periode med omfattende befestning. Dette inkluderte etableringen av et defensivt nettverk med fort som Santa Cruz og San Gregorio. Til tross for den algeriske gjenerobringen i 1792, som ble muliggjort av et ødeleggende jordskjelv i 1790, ble forbindelsene aldri fullstendig brutt. På 1800-tallet bidro etableringen av tusenvis av spanske immigranter i Vest-Algerie til å skape varige menneskelige relasjoner og sporene av disse er fortsatt synlige i dag.

2022–2024: perioden med brudd

I nyere tid brøt balansen mellom Madrid, Alger og Rabat sammen i mars 2022, da den spanske regjeringen under sosialisten Pedro Sánchez valgte å støtte Marokkos autonomiplan for Vest-Sahara. Denne beslutningen utløste en umiddelbar reaksjon fra Algerie, som støtter saharawisk uavhengighet representert ved Polisario-fronten. Resultatet var tilbakekalling av ambassadøren i Madrid, suspensjon av vennskapstraktaten fra 2002 og innføring av en nær fullstendig handelsblokade.

De økonomiske konsekvensene var betydelige. Spansk eksport til Algerie falt fra 2,9 milliarder euro i 2019 til bare 332 millioner euro i 2023. Nesten 9 000 spanske selskaper ble berørt, særlig innen keramikk- og næringsmiddelindustrien. Gassektoren var det eneste unntaket fra denne konfrontasjonslinjen, ettersom Alger opprettholdt leveransene til Spania via Medgaz-rørledningen (som går til Almería), for å bevare sin troverdighet som en pålitelig energileverandør.

Amerikansk mekling og dialogens tilbakekomst i 2026

Den bilaterale opptiningen fant sted tidlig i 2026, under avgjørende påvirkning fra USA. Den 8. februar resulterte et møte i Madrid i et 40 sider langt veikart for Vest-Sahara. Dokumentet skisserer en modell for regional autonomi under marokkansk suverenitet, med lokale institusjoner, eget skattesystem og en integrert sikkerhetsstruktur.

Under betydelig diplomatisk og strategisk press aksepterte Algerie dette rammeverket, noe som åpnet veien for en normalisering i regionen. Den 28. mars 2026 ble den spansk-algeriske vennskapstraktaten formelt reaktivert. Dette markerer et tydelig vendepunkt, der Alger i større grad prioriterer regional stabilitet og økonomisk samarbeid, til tross for sin historiske støtte til Polisario-fronten.

Gass i sentrum av den nye alliansen

Den globale energikrisen i 2026, utløst av bombingen i Iran, har også spilt en avgjørende rolle i denne tilnærmingen. Blokkeringen av Hormuzstredet har i praksis lammet rundt 17 prosent av verdens eksport av flytende naturgass (LNG).

I dette bildet fremstår Algerie som en uunnværlig partner, ettersom landet allerede leverer 42,5 prosent av gassen som forbrukes i Spania. Algerie har dessuten gått med på å øke kapasiteten i Medgaz-rørledningen fra 10 til 12,5 prosent.

Sikkerhet og migrasjon: styrket samarbeid

Utover energidimensjonen utgjør sikkerhetssamarbeidet en sentral pilar i tilnærmingen mellom Madrid og Alger. Algerie er en nøkkelpartner for Spania i kampen mot terrorisme i Sahel-regionen. I 2025 nøytraliserte landets væpnede styrker 35 terrorister og arresterte over 220 personer knyttet til jihadistiske støttenettverk som vekker bekymring i Madrid.

På migrasjonsområdet er situasjonen imidlertid fortsatt bekymringsfull. Over 3 000 migranter mistet livet i 2025 i forsøk på å nå Spania fra Afrika. Selv om ankomstene til Kanariøyene – fra Marokko, Mauritania og Senegal – har falt med 42 prosent, er ruten gjennom det vestlige Middelhavet fortsatt aktiv, særlig fra algeriske kyster. De mange ankomstene av irregulære innvandrere til Andalucía og Balearene illustrerer dette tydelig.

Les også: Jihadistenes fremmarsj i Mali – russisk svikt og etniske bruddlinjer 🔒

I denne konteksten lanserte Alger i januar 2026 et initiativ med sikte på å regulere den juridiske situasjonen for egne irregulære innvandrere i Europa og samtidig oppmuntre til frivillig retur til Algerie. Tiltaket innebærer en implisitt anerkjennelse av politiske drivkrefter bak migrasjonen, samtidig som det etablerer strenge rammer for reintegrering.

Økonomisk gjenoppblomstring under betingelser

Opphevelsen av de bilaterale handelsrestriksjonene mot slutten av 2024 muliggjorde en rask gjenopptakelse av handelen. I 2025 økte spansk eksport til Algerie med 162 prosent og nådde nærmere 900 millioner euro allerede i første halvår. Algerie fremstår dermed igjen som et nøkkelmarked for spanske selskaper, særlig innen keramikkindustrien. Den samlede handelsutvekslingen kan overstige 10 milliarder dollar i 2026.

Samtidig søker Alger å fremme en strategi for verdikjedeoppgradering. Spansk eksport dreies i økende grad mot industrimaskineri og halvfabrikata, som ledd i en bredere strategi for lokal industriell utvikling.

Avsalting og hydrogen: nye industrielle perspektiver

Et sentralt område i det spansk-algeriske økonomiske samarbeidet er utviklingen av vann- og energiinfrastruktur. Algerie har igangsatt et avsaltningsprogram verdt én milliard dollar for å sikre sine vannressurser, med et mål om å produsere 4 milliarder kubikkmeter vann til landbruket. Spansk kompetanse spiller en viktig rolle i integreringen av fornybar energi i disse anleggene.

Parallelt utforsker de to landene potensialet for grønt hydrogen, både som del av energiomstillingen og med sikte på eksport til Europa. Dette teknologiske samarbeidet kan utvikle seg til en varig bærebjelke i partnerskapet.

En skjør normalisering under tett oppfølging

Til tross for disse fremskrittene forblir balansen skjør. Spørsmålet om Vest-Sahara utgjør fortsatt en latent kilde til konflikt, og enhver utfordring av veikartet fra 2026 kan gjenopplive handelspolitiske spenninger.

Videre representerer Spanias avhengighet av algerisk energi en strategisk sårbarhet, særlig ved økt amerikansk press eller en omstrukturering av allianser i Midtøsten. Samtidig vil troverdigheten til Algeries migrasjonstiltak være avgjørende for partnerskapets stabilitet, ikke minst sett i lys av europeiske krav knyttet til menneskerettigheter.

Avslutningsvis illustrerer aksen Madrid–Alger en form for geopolitisk realisme som er karakteristisk for vår tid: et partnerskap basert mindre på politisk affinitet og mer på grunnleggende strategiske nødvendigheter. I et ustabilt internasjonalt landskap kan dette forholdet utvikle seg til en bærebjelke for energi- og sikkerhetspolitisk stabilitet i det vestlige Middelhavet – forutsatt at det evner å motstå de vedvarende spenningene som fortsatt preger relasjonen.

Hvorfor står forholdet mellom Marokko og Algerie fast?

Notification

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss, abonner eller doner.

Nicolas Klein
Nicolas Klein
Lektor i spansk og tidligere elev ved École normale supérieure i Lyon. Han underviser i forberedelsesklasser til høyere utdanning. Han er forfatter av Utestengt – Spania i møte med krisen (Perspectives libres, 2017) og har oversatt Al-Andalus: oppfinnelsen av en myte – Den historiske virkeligheten bak Spanias tre kulturer av Serafín Fanjul (L'Artilleur, 2017)
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Innholdsfortegnelse [hide]

Les mer

Siste nytt