En langvarig krig i Midtøsten kan gi kraftig prisvekst og lavere vekst i eurosonen, advarer sjeføkonomen i Den europeiske sentralbanken.
En langvarig konflikt i Midtøsten og varig fall i olje- og gassleveranser kan gi et betydelig hopp i prisene og et markant fall i produksjonen i eurosonen. Det sier sjeføkonomen i Den europeiske sentralbanken (ECB), Philip Lane, ifølge Financial Times.
– Retningen er klar: Når energiprisene stiger, legger det press oppover på prisveksten, særlig på kort sikt. En slik utvikling vil være negativ for veksten, sier Lane.
Advarselen kommer etter at gassprisene i Europa steg kraftig mandag. Bakgrunnen er at Qatar stanset produksjonen av flytende naturgass etter iranske angrep. Samtidig økte oljeprisen med nær sju prosent til 77,74 dollar fatet (om lag 830 kroner), etter at skipstrafikken gjennom Hormuzstredet nesten stoppet opp. Rundt en femtedel av verdens olje- og gassleveranser går gjennom dette området.
Kan gi kraftig utslag
Ifølge Lane vil virkningen avhenge av hvor omfattende og langvarig konflikten blir.
– Utslaget vil avhenge av bredden og varigheten på konflikten, sier han, og legger til:
– Effekten kan bli forsterket dersom det også fører til økt uro i finansmarkedene.
ECB viste til en analyse fra desember 2023. Der ble det lagt til grunn at en tredel av olje- og gassleveransene gjennom Hormuzstredet ble stanset. I et slikt tilfelle anslo sentralbanken at oljeprisen kunne stige fra rundt 80 dollar fatet til om lag 130 dollar (cirka 1.390 kroner).
Les også: Etter Iran-krigen: Tyrkia som leder for ny anti-israelsk blokk 🔒
Veksten i eurosonen ville da bli 0,6 prosentpoeng lavere året etter, mens prisveksten ville bli mer enn 0,8 prosentpoeng høyere.
Ingen hast med renteendring
Før krigen ventet ECB at den årlige prisveksten ville falle litt under målet på to prosent fra andre kvartal i år og holde seg der fram til 2027.
Markedet tror nå det er stor sannsynlighet for at styringsrenten blir liggende uendret på to prosent.
Lane ser ikke behov for å endre kursen.
– Jeg mener nivået vi er på nå er greit, sier han.
Han peker på at økonomien i eurosonen vokser omtrent som forventet, og at det ikke er tegn til overoppheting.
– I 2023 og 2024 var veksten svakere enn normalt. Det er fortsatt ledig kapasitet, særlig i industrien. Vi trenger en periode med sterkere vekst for å ta det igjen, sier han.
Samtidig understreker han at prisveksten, utenom energi, fortsatt ligger over målet.
– Dette er ikke et tidspunkt hvor jeg ser grunn til å ta sjanser med prisveksten, sier Lane.
Irak etter det iranske sjokket: Sekundær front eller strategisk vippepunkt? 🔒
