I kjølvannet av konflikten mellom erkefiendene Iran og Israel, legges fundamentet for en ny sunnimuslimsk geopolitisk akse i Midtøsten. De bitre rivalene Tyrkia og Qatar på den ene siden, og Egypt og Saudi-Arabia på den andre, begraver nå stridsøksen og danner en felles front for å balansere mot økt israelsk makt.
Etter fallet til det iransk-allierte Assad-regimet i Syria, samt den israelske desimeringen av mullaregimets proxy-grupper i Libanon og Gaza-stripen, Hamas og Hizbollah, hadde den såkalte sjiamuslimske aksen mistet mye av sitt maktprojiseringsgrunnlag i Midtøsten. Med en amerikansk-israelsk krig mot Iran nå i full gang, er mullaregimets relative makt i fritt fall, som vil få vidtfavnende geopolitiske konsekvenser for regionen.
Med iransk makt i stor grad nøytralisert, ville Israel – med ubetinget amerikansk støtte – i prinsippet kunne posisjonere seg som en ubestridt hegemonisk aktør i Midtøsten, og forme den regionale geopolitikken i tråd med sine preferanser. Men basert på enkel realpolitisk teori vil regionale makter ikke la det skje.
Politisk realisme
Et kjernepremiss i politisk realisme, formulert av den legendariske realisten Kenneth Waltz, «danner stater allianser for å balansere mot trusler.» Det betyr at stater først og fremst drives av frykt for dominans av andre og mer mektige stater, som tvinger dem til å forene seg mot enhver fremvoksende makt som truer med å bli sterkere enn naboene sine.
I et geopolitisk landskap i Midtøsten der iransk makt forvitres foran våre øyne, ser vi denne dynamikken spille seg ut i nåtid. Gamle rivaler som i flere tiår har kjempet mot hverandre om lederskapet i den sunnimuslimske verden, har for lengst begynt å begrave stridsøksen for å balansere mot et stadig mektigere Israel.
Tyrkia og Qatar på den ene siden, og Egypt og Saudi-Arabia på den andre, synes i økende grad villige til å legge ideologiske motsetninger til side for å håndtere det som oppfattes som en felles strategisk utfordring. Lenge var disse to blokkene i konflikt med hverandre og veien til forsoning virket svært lang, men så kom 7. oktober og de geopolitiske etterdønningene, som vi ennå ikke har sett slutten av.
Les også: Iran i krig 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
