Etter meldinger om at Irans øverste leder Ali Khamenei er drept i et angrep 28. februar, stilles det spørsmål ved hvem som tar over – og om prestestyret kan bestå. Her er en forklaring på hvordan systemet er bygget opp.
Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, ble ifølge meldinger drept i angrep utført av USA og Israel 28. februar. Dersom dødsfallet bekreftes, kan det skape stor usikkerhet om veien videre for landet, skriver The Strait Times.
Systemet i Iran er komplisert. Makt ligger både hos valgte politikere og hos religiøse ledere. I praksis er det den øverste lederen som har siste ord i alle viktige saker.
Khamenei, 86 år, har aldri offentlig pekt ut en arvtaker.
Hvem kan ta over?
Den øverste lederen må være en høytstående prest. Ordningen bygger på prinsippet om at en religiøs lærd skal styre landet fram til den tolvte imam vender tilbake, ifølge sjiaislamsk tro.
Både Khamenei og hans forgjenger, ayatolla Ruhollah Khomeini, har hatt avgjørende makt i staten.
Khameneis sønn Mojtaba Khamenei har vært nevnt som mulig arvtaker. Også Hassan Khomeini, barnebarnet til revolusjonslederen, trekkes fram. Flere eldre prester kan også være aktuelle.
Men ingen av dem har samme autoritet som Khamenei. En ny leder kan få problemer med å kontrollere mektige miljøer som Revolusjonsgarden og de øverste prestene.
Les også: Den islamske revolusjonsgarden – Irans sanne hersker 🔒
Prestene styrer nøkkelorganene
Ekspertrådet, som består av valgte ayatollaer, utnevner den øverste lederen. De kan også avsette ham, men har aldri gjort det.
I praksis vil trolig de mektigste kreftene i systemet bli enige om en kandidat før rådet formelt godkjenner valget.
Vokterrådet kan stanse lover vedtatt av parlamentet og hindre kandidater i å stille til valg. Halvparten av medlemmene utnevnes av den øverste lederen.
Domstolene ledes også av en prest utnevnt av Khamenei.
Revolusjonsgarden kan få nøkkelrolle
Revolusjonsgarden står direkte under den øverste lederen, ikke under regjeringen. Deres øverste sjef, Mohammed Pakpour, ble ifølge kilder drept 28. februar.
Garden ble opprettet etter revolusjonen i 1979 og er i dag den sterkeste delen av Irans væpnede styrker. Den har også stor makt i politikk og næringsliv.
Den spesielle Quds-styrken har støttet allierte grupper i Midtøsten, blant annet i Libanon og Irak.
Basij-militsen, som også ligger under garden, brukes ofte til å slå ned protester.
Til tross for valg av president og parlament hvert fjerde år, er det klare grenser for hva de folkevalgte kan bestemme. Mange iranere har mistet tilliten til valgene etter omstridte valg og strenge regler for hvem som får stille.
Hva som nå skjer i Iran, avhenger i stor grad av hvem som samler makten – og om prestestyret klarer å holde seg samlet.
