Sør-Jemen befinner seg i en ny fase der interne rivaliseringer og regionale interesser trekker utviklingen i ulike retninger. Spørsmålet er om det finnes et samlet politisk prosjekt som kan fylle maktvakuumet som vokser frem.
ACLED (Armed Conflict Location and Event Data Project) har nylig arrangert en konferanse om utviklingen i konflikten i Sør-Jemen. Organisasjonen peker særlig på fragmenteringen av den sørlige leiren etter svekkelsen av Sør-overgangsrådet (CTS), de særegne politiske dynamikkene i Hadramawt og den strategiske tilpasningen til Al-Qaida på Den arabiske halvøy (AQPA).
Politisk fragmentering i Sør
Den sørlige befolkningen stiller spørsmål ved om de faktisk er representert i de pågående forhandlingene i Riyadh. CTS’ nylige omposisjonering og avgangen til sentrale sørlige ledere de siste årene har bidratt til å forsterke inntrykket av et politisk tomrom. «Kan disse tiltakene virkelig representere det sørjemenittiske folk har etterstrebet i 30 år?» spør Hend Omairan, forsker ved ACLED.
CTS’ rolle utfordres ytterligere av fremveksten av protester i Hadramawt, Mukalla og Radfan, der både politiske og sosiale krav er blitt fremmet. Samtidig har situasjonen tilspisset seg, særlig i Shabwa, hvor styrker støttet av Saudi-Arabia angivelig har slått ned på demonstrasjoner.
Hadramawt: identitet og interne skillelinjer
Hadramawt inntar en særstilling i denne utviklingen. Flere innledere understreker styrken i den hadramiske identiteten, som skiller seg både fra Nord-Jemen og fra resten av Sør. Historisk har regionen ikke fullt ut identifisert seg med det sørlige prosjektet som oppsto etter 1967: «Før 1967 var ikke Hadramawt en del av Sør … det besto av sultanater», forklarer Mundher Basalmace. Dette historiske bakteppet bidrar til å underbygge dagens særskilte krav.
Les også: Borgerkrig og penger som våpen: Pengepolitisk kaos i Jemen 🔒
Regionens primære mål er politisk og finansiell autonomi – eventuelt en form for uavhengighet. Samtidig fremstår den politiske representasjonen som uklar. Resultatet er en økende politisering av stammelederne. Der de tidligere holdt en viss avstand til partipolitikken, knytter de seg nå tettere til ulike fraksjoner, noe som ytterligere forsterker lokale skillelinjer.
AQPA: strategisk kontinuitet og risikoen ved et sikkerhetsvakuum
ACLEDs datagrunnlag viser at gruppen i hovedsak retter sine angrep mot CTS-styrkene. Med en stabil operativ struktur trekker den seg tilbake når presset øker, reorganiserer seg og gjenopptar deretter angrepene. Samtidig har AQPA intensivert bruken av ikke-konvensjonelle metoder, blant annet gjennom økt anvendelse av modifiserte kommersielle droner. Etter at de direkte sammenstøtene med Houthi-bevegelsen opphørte i 2022, har situasjonen i større grad vært preget av indirekte former for samarbeid eller gjensidig ikke-angrep. «Dette sikkerhetsvakuumet kan gi AQPA mulighet til å vinne tilbake territorium», vurderer Luca Nevola, forsker ved ACLED.
Med CTS’ svekkelse kan AQPA utvide sin territorielle innflytelse og styrke sine nettverk, særlig ved å utnytte spenningene mellom sikkerhetsstyrker og lokale stammer.
Den interne fragmenteringen i den sørlige leiren, kombinert med regionale makters innflytelse, gjør utsiktene til en eventuell uavhengighet mer kompliserte. Debatten om «det sørlige spørsmålet» fremstår i stor grad som externalisert, noe som forsterker opplevelsen av marginalisering blant lokale aktører.
