Etter to år med harde kutt kan president Javier Milei vise til ny økonomisk vekst. Men oppgangen er skjevt fordelt, og mange merker fortsatt krisen hver dag.
President Javier Milei har styrt Argentina i to år. Da han overtok i desember 2023, satte han i gang en kraftig opprydding i økonomien, skriver Le Figaro.
Ifølge nye tall økte landets økonomi med 4,4 prosent i 2025. Året før falt den med 1,8 prosent.
– Dette tallet vil ikke glede dommedagsprofetene, skrev Milei på X.
– Argentina går fremover.
Han gikk til valg på å stanse den løpske prisveksten og rydde opp i statens utgifter. Blant tiltakene var kutt i offentlige budsjetter, oppsigelser, kraftig svekkelse av pesoen og opphevelsen av valutarestriksjonene.
Resultatene er tydelige. For første gang siden 2010 hadde landet et overskudd på statsbudsjettet i 2024 og 2025. Prisveksten har falt fra 150 prosent til 32 prosent.
Landbruket drar lasset
Samtidig er veksten er ujevnt fordelt.
– Så langt er veksten ujevn, den treffer ulikt både mellom sektorer og over tid. Den drives særlig fremover av landbruket på grunn av svært gode avlinger med soya og mais, samt finansielle tjenester, sier François Faure i BNP Paribas.
Les også: India og Argentina inngår ny avtale om landbrukssamarbeid
Landbruket er hovednæring i Argentina. Men olje, gass og gruvedrift har også bidratt sterkt til veksten.
– Veksten kan minne om en tilbakevending til en råvarebasert økonomi. Jordbruk, energi og gruvedrift har holdt en god fart; det skyldes også at disse sektorene har nytt godt av regjeringens politikk, sier Christophe Barat i det franske utviklingsbyrået AFD.
I juni 2025 kunngjorde gruveselskapet Rio Tinto en investering på 2,7 milliarder dollar (om lag 29 milliarder kroner) i litium i Argentina.
Innlandet sliter
Samtidig går det tregere i næringer som retter seg mot hjemmemarkedet.
Mellom desember 2024 og desember 2025 falt industrien med 3,9 prosent og handelen med 1,3 prosent.
– Lavere prisvekst ga en midlertidig opptur. Men den stramme pengebruken fra regjeringens side har lagt press på kjøpekraften. Det forklarer nedgangen mot slutten av året, sier Faure.
Prisveksten har økt igjen siden oktober. Ifølge Barat vil trolig ikke Det internasjonale pengefondets anslag om under 10 prosent prisvekst innen årets slutt bli nådd.
Han peker også på uroen før mellomvalget i oktober 2025.
– Landet var nær en valutakrise. Den finansielle støtten fra Trump-administrasjonen var avgjørende for å unngå det, sier han.
Selv om Mileis parti vant overraskende solid seier i Kongressen med 40 % ved mellomvalget i 2025, er fremtidsutsiktene usikre. Regjeringen anslår 5 prosent vekst i år. Faure tror tallet snarere blir 3 prosent.
Fattigdommen har falt fra 53 prosent på begynnelsen av 2024 til 32 prosent i første halvår 2025. Likevel har mange fått svakere kjøpekraft, ikke minst pensjonister og offentlig ansatte.
– Det er en risiko for at økonomien blir mer porøs og utryggere. Det er mange som har jobber uten faste rammer, sier Barat.
Han forteller at enkelte næringsdrivende frykter økt konkurranse fra utenlandske nettbutikker og savner tiltak for å støtte lokale bedrifter.
