Året 2025 markerer et veiskille i forholdet mellom Kina og USA. Etter nær et tiår med handelsmessige, teknologiske og militære spenninger nøyer ikke Kina seg lenger med å stå imot amerikansk press. Landet viser at det kan absorbere sjokk, omgå restriksjoner og redefinere spillereglene. I stedet for å bli presset i kne fremstår Kina nå som en makt USA søker å balansere, snarere enn å begrense.
Handelskrigen tipper i Kinas favør
Handelskrigen som ble innledet under Donald Trumps administrasjon, hadde som mål å bremse Kinas fremvekst gjennom omfattende tollsatser. Sektorene som ble rammet – stål, aluminium, elektronikk og forbruksvarer – utgjorde kjernen i Kinas eksportkapasitet. Likevel, nesten syv år etter de første tollrundene, har Kina verken gitt etter eller gjennomført noen strukturell retrett[1].
De amerikanske ekstratollene har snarere presset Kina til å fremskynde diversifiseringen av sine eksportmarkeder. Sørøst-Asia, Afrika, Latin-Amerika og Midtøsten har fått en stadig større andel av kinesisk eksport. Samtidig har Kina styrket regionale handelsavtaler og utdypet sine energi- og industripartnerskap.
Parallelt har landet bygget opp alternative forsyningskjeder, delvis via tredjeland. Triangulær handel, delvis relokalisering av monteringsenheter utenfor fastlands-Kina og tettere integrasjon i asiatiske produksjonsnettverk har bidratt til å dempe effekten av tollbarrierene.
Amerikansk soya var et av de viktigste målene for kinesiske mottiltak. Som verdens største importør reduserte Kina sine innkjøp fra amerikanske bønder og vendte seg mot Brasil og andre produsentland. Denne omleggingen har varig endret globale landbruksstrømmer. Amerikansk landbruk har lidt betydelige tap og er nå avhengig av en skjør politisk balanse for å opprettholde eksporten.
Sjeldne jordarter har utviklet seg til Kinas stille pressmiddel[2]. Landet kontrollerer en dominerende andel av både produksjon og raffinering av disse mineralene, som er avgjørende for avanserte teknologier som batterier, vindturbiner, elektronikk og våpensystemer. I møte med amerikanske restriksjoner på halvledere har Beijing latt trusselen om eksportbegrensninger på disse kritiske råvarene henge i luften.
Made in China 2025: industriell og teknologisk selvforsyning som realitet
Hovedmålet med strategien har vært å redusere Kinas avhengighet av utenlandsk teknologi, særlig innen strategiske sektorer. Planen omfatter ti nøkkelindustrier, blant annet robotikk, luftfart, elektriske kjøretøy, avansert medisinsk utstyr, neste generasjons informasjonsteknologi og kunstig intelligens. Gjennom offentlige subsidier, omfattende investeringer i forskning og utvikling samt målrettet støtte til nasjonale selskaper har staten nådd de fleste av målene[3] – med unntak av de mest avanserte halvlederne.
Les også: – Japans nye statsminister er ikke en Kina-hauk, men en pragmatiker 🔒
Kjernen i den sino-amerikanske rivaliseringen ligger i databrikketeknologi. USA har forsøkt å begrense Kinas tilgang til avansert produksjonsutstyr, særlig gjennom restriksjoner rettet mot litografimaskiner basert på ekstrem ultrafiolett (EUV) teknologi.
I 2025 utgjør såkalte «modne» databrikker – med prosesseringsnoder over 28 nanometer – rundt 35 prosent av leveransene til enkelte amerikanske industrisegmenter. Bilindustrien, industrimaskiner og forbrukerelektronikk er fortsatt avhengige av disse mindre avanserte, men helt nødvendige komponentene, som i stor grad produseres i Kina.
Dette avdekker et åpenbart paradoks: Mens Washington begrenser Kinas tilgang til de mest avanserte brikkene, forblir amerikansk økonomi avhengig av kinesisk produksjonskapasitet for standard halvledere.
Utestengelsen fra spisset teknologi har samtidig fungert som en katalysator. Nasjonale forskningsprogrammer har resultert i prototyper på avanserte litografimaskiner. Selv om disse ennå ikke fullt ut kan måle seg med utstyret fra ASML, markerer de et strategisk brudd: Kina er ikke lenger fullstendig avhengig av utenlandske leverandører for å drive teknologisk fremgang. Selv en ufullkommen EUV-kapasitet endrer det psykologiske avhengighetsforholdet. Kinas teknologiske utvikling er ikke stanset – den er omdirigert mot større autonomi.
Samlet sett representerer Made in China 2025 et avgjørende vendepunkt i kinesisk industripolitikk. Strategien er mer enn en teknokratisk plan; den uttrykker en nasjonal ambisjon om å gå fra å være «verdens fabrikk» til å bli en global leder innen innovasjon og høyteknologi. Industriell og teknologisk selvforsyning fremstår nå som en realitet.
Militær modernisering i full offentlighet’
3. september 2025, i forbindelse med en omfattende markering av seieren over Japan under andre verdenskrig, arrangerte Kina en militær demonstrasjon av betydelig omfang. Arrangementet var langt mer enn en symbolsk parade.
Moderniseringen var tydelig: hypersoniske missiler (JL3..), interkontinentale ballistiske missiler (DF-61, DF-5C..), autonome droner og styrkede maritime kapasiteter ble presentert. Iscenesettelsen hadde som formål å vise at moderniseringen av Folkets frigjøringshær er fullført i sine sentrale komponenter. Budskapet var rettet både mot hjemlig opinion og mot utenlandske observatører.
Innenfor marinen har Kina hoppet over fasen med dampkatapulter og gått direkte til avansert EMALS-teknologi (ElectroMagnetic Aircraft Launch System)[4], som tidligere var forbeholdt amerikanske hangarskip i Ford-klassen, og som USA selv har valgt å forlate. For første gang ble kampflyet J-15T, stealth-flyet J-35 og det avanserte overvåkingsflyet KJ-600 skutt ut og hentet inn ved hjelp av elektromagnetiske katapulter. Eksperter omtaler dette som et «generasjonssprang». Det demonstrerer at Kina ikke bare behersker hangarskipsbasert luftmakt, men også integrerte elektriske systemer som legger grunnlaget for fremtidige teknologier, som elektromagnetiske kanoner og helelektriske destroyere.
Utenrikshandelen nærmer seg strukturell likevekt
I 2025 når det samlede volumet av kinesisk import og eksport et nivå som kan sammenlignes med USAs. Denne statistiske tilnærmingen illustrerer et avgjørende faktum: Kina har etablert seg som et selvstendig handelssentrum i verdensøkonomien.
Eksportstrukturen er samtidig i endring. Den er mindre konsentrert om varer med lav verdiskaping og omfatter i økende grad elektriske kjøretøy, industrimaskiner, grønn teknologi og digital infrastruktur.
Parallelt utvikler Kina sitt innenlandske marked for å dempe effekten av eksterne sjokk. Økt innenlandsk forbruk og teknologiske investeringer bidrar til å opprettholde veksten, til tross for vedvarende vestlige restriksjoner.
Sluttnoter
[1] Cf. Alex Wang, La guerre commerciale sino-américaine : la Chine prête au découplage total, Revue Conflits, 6. mai 2025.
[2] Cf. Alex Wang, La Chine s’impose sur les terres rares, Revue Conflits, 8. november 2025.
[3] Cf. Alex Wang, « 2025 Made in China » a atteint la plupart de ses objectifs, Revue Conflits, 28. desember 2024.
[4] Cf. Alex Wang, La Chine « catapulte » sa marine, Revue Conflits, 3. oktober 2025.
